Hør på Mitzi Dupree!

http://www.youtube.com/watch?v=fNqrtm1gMcI

Det finnes virkelig HERLIGE mennesker på denne jorden. YES!

ALIBABA!!

Jeg har blitt heeelt avhengig av haremsbukser. Haremharemharem- klarer meg ikke uten! Med en gang jeg tråkker føttene mine innenfor døren, inn til min stue, har jeg klart å dra på meg en av mine vakre haremsbukser før jeg har fått av meg sko, jakke og andre klær. Det er som om det skjer helt av seg selv, de smyger seg rundt føttene mine, oppover leggene, lårene, rumpa, og klyper seg fast til hoftene mine, klare til å bli der...så lenge som mulig. Og når de må av så er det triste hender som løsner hoftegrepet og drar dem ned, for så å ta på en jeans, eller noe annet mindre behagelig plagg. Bare fordi det er kaldt ute, for kaldt til å gå med haremsbukser. Haremsbuksene er det mest behagelige plagget, på linje med joggebukse. Forskjellen er at joggebukse er STYGT og haremsbukse er HOT!
Det begynte med at min kjære mor var på ferie i Portugal og kom hjem med ni stk haremsbukser...eller som den sms-en sendt fra Porto lød: Hei, kjære michi. Jeg har funnet en kul butikk som selger aladinbukser, sånne fine med farger og sånn. Vil du ha? Vi drikker vin på et tak i Porto og ser på rare tak. Hilsen mamma.
Selvfølgelig vil jeg ha ekte haremsbukser fra den kule butikken i Porto! Så jeg fikk fem! Og de brukes, flittig! Med kjærlighet. Det må sies at de ikke er av den usexy varianten "joggebukse-harem" men av den lekre, flotte deilige varianten av mykt, tynt deilig sommerlig stoff.
Jeg skal gifte meg i haremsbukse. Jeg skal føde i haremsbukse, jeg skal spisesovejoggejobbehoppelevepusteluktekosekosekose i haremsbukse. Jeg skal DØ i haremsbukse.
Lenge leve harem.

personlig

Jeg fant nettopp en personlig blogg i mitt arkiv.
Den ble visst aldri lagt inn i min blogg, for dere lesere. Grunn? Den var personlig.
Så nå som jeg fant den igjen og leste den, vurderte den, gjenkjente følelsene som var beskrevet i den, bestemte jeg meg for å publisere innlegget, bare fordi den er personlig. For ingen av mine andre innlegg er så personlige, av frykt for at noen skal lese og lure.
Så i dag tok jeg et stort steg i min bloggverden og publiserte noe personlig. Yup.

Nå er det tid for ettertanke. Det er tirsdag ettermiddag klokken 14:50. Sikten ut vinduet forteller meg at det er en nokså varm og frisk oktoberdag, i den grad sollyset jeg ser varmer luften noe. Jeg har sovet lenge i dag. Det er på grunn av at helgen har slitt meg ut. Dette høres selvfølgelig ikke unormalt ut, en helg er ofte slitsom. Den innebærer ofte noen enheter alkohol, noen enheter mindre søvn, mindre mat, mindre hygiene, mindre avslapningsmuligheter, mindre av den gode samtale og mindre ro før øret. (Med mindre man går får den varianten der sofa, te og en venn er livets glede. Det har ikke jeg gjort) SÅ nå sitter jeg her da, med en cd stappet inn i spilleren, klesvasken er på, katten har fått mat og bloggskriving står på agendaen. Jeg aner ikke om denne bloggen er noe interessant i det hele tatt. For å være ærlig skal jeg i denne bloggen være hemmelighetsfull, jeg skal unnlate å skrive sannheten, og jeg skal unngå å fortelle det jeg aller mest har lyst til å fortelle hele verden. Jeg vet bare at lyst er et ondt begrep, når lyst gir deg følelser som ensomhet, entusiasme, interesse, angst, apati, forvirring, melankoli, nysgjerrighet og ikke minst frustrasjon. Mildt sagt, har du en god ting vil du gjerne gjøre denne tingen enda bedre. Har du det godt vil du gjerne ha det enda bedre. Det hører kanskje sammen med at gresset ikke er grønnere på den andre siden, men kanskje mer nedtråkket, brunt og oppspist av kuene som i tillegg bæsjer der. Jeg fatter ikke hvordan følelsen av lyst kan gjøre det du allerede har til kjedelig og grått, i den tro og håp om at det finnes noe bedre der ute. Kommer lyst av seg selv, eller er det noe man fremskynder ved et snev av rastløshet? Jeg har tusen tanker som kan være svar på dette. Men jeg er såpass redd av meg at magefølelsen min gjør at jeg tier. Jeg sitter altså her denne oktobertirsdagen og kjenner på lysten inni meg, som vil at jeg skal bryte ut i friheten og være meg selv, eller kjenne på hvordan jeg som person kan oppdage grønt, eller eventuelt brunt gress. Denne bloggen skal ikke publiseres. Det er meg i et nøtteskall. takker og bukker.

special price, only for u my friend!

Hvis du har lest forrige blogg, der det står ganske forklart at jeg ikke har ovn som fungerer, så vil jeg gjerne spre min glede til deg, på vegne av meg. I og med at min ovn forsatt står freezed som en død snømann, handler selvfølgelig ikke denne gledesbloggen om at snømannen har fått ben, spasert til nærmeste elektroforhandler og plugget i knotten som varmer de runde platene på toppen som koker min middag.
Den handler nemlig om nærbutikken som opererer med ti-kronersmarked! Jeg har, denne regnfulle, kjølige høstettermiddagen vært og handlet to pakker salami, en falukorv av det korte slaget, et liksomhjemmelaget kneipbrød, to pakker knekkebrød, smøreost (gått ut på dato...ICA!slutt med det der!), brunost i praktisk skivet versjon, potetmos til halv pris av ti kroner (billigtrikset 2 for 10!), og litt gryn. Havregryn i posjonspakker altså. Så i kveld skal jeg nyte en deilig varm middag, dvs. potetmos av kun varmt vann, litt falukorv og en rettikoppensuppe som jeg hadde liggende. Så, hello pips, hva skal man med ovn når man har tikronersmarked?
En lykkens dag. Thank u, ica. Et tips, dog. Fjern utgåtte varer.

Avslutningsvis på denne blogg; jeg er blakk. 10 + 10 + 10 + 10 + 10 + 10 + osvosv = ikke lenger kun 10.

Dumme ovn som ikke vil virke

Ånei! Stekeovnen har STREIKA! Den fine gamle ovnen fra forrige århundre har streika! Skranglekassa som varmer min mat vil ikke varme min mat lenger. Altså, min mat blir verken stekt, kokt, gratinert, bakt eller woket. Nei, den forblir kald og rå.
Så- løsningen på problemet er da selvføøølgelig å lage mat som ikke trenger å varmes på denne gamle ovnen. Hvis det er fler der ute som føler samme problem hengende som en dårlig hodepine fylt av klagende små nisser, les videre.

(dette er for folk som har spist seg lei på knekkebrød, tørr kneip, rettikoppen og gulrøtter)

Salat:
Lag en salat. Oppskriften fikser du selv. Gode ting er da seff kylling/reker, avocado, tomat, ruccola, salatblad, agurk, oliven, litt dressing eller bare olje og sitron.

Sushi:
Siden det ikke går an å lage ris uten ovn så kan du spise kun fisk, den deilige, nydelige retten som heter sashimi. NAM! Husk wasabi, soya og syltet ingefær, samt pinner og en sulten mage med plass til opptil flere fiskebiter.

Take away:
Uoppfinnsomt, med mindre det finnes en ekstremt bra sjappe i nærheten av der du bor. Du trenger ikke en ovn som ikke har streiket, så lenge sjappa har sin egen ovn. Og der ligger poenget med take away. Ikke kun for de slappe sofadiggerne, men også for de som har en ubrukelig hundre år gammel ovn som står på kjøkkenet og stirrer dumt på deg.

Mikrobølgemat:
Pingle. Denne kategori utgår.

Begynner å bli tom for ideer her...................måå alt lages med ovn?
Ekke like fett å spise kald mat ass.....................

Ostefat:
Hadde nesten glemt denne delikatessen. Skaff ost på butikken, da helst blåmuggost, camembert eller brie, røkt forest eller hva det heter, lalala, har glemt disse fasjonable franske ostenavnene.. og kjex, litt druer eller annen frukt, og et must- en flaske rødvin eller to. Du kan også være riv, ruskende gal og kjøpe en kartong rødvin. Mer glede, mer vin, og du blir dobbelt så fin. Dette er kos.

Æsj, nå ble jeg lei av å tenke på hva man kan spise hvis man har en udugelig ovn. Har du noen forslag kan du gjerne sende det inn som kommentar. Takker og bukker.

fjordland

Grunnen til at jeg kaller bloggen her for fjordland er at jeg føler meg som mannen i fjordland-reklamen. Han som heter Vimsepetter eller hva faen han heter. Som i helvete ikke klarer å plukke ut en jævla middagsrett fordi det finnes så unødvendig mange forskjellige smaker å velge mellom selv om alt egentlig bare smaker det samme dea det sikkert er produsert i sammen maskin..

Jeg er Vimsepetterine. Skulle lage meg to knekkebrød, for det liker jeg veldig godt å spise når jeg er småsulten. Havreknekkebrød med majo og salami, eller ost og kaviar "kaviikkehar", eller leverpostei og sylteagurk, eller smør og nugatti for den usunne kvaliteten, kokt skinke og sitronpepper, ja you name it, alt høres jo deilig ut.
Det er der alt skjærer seg.

Ferie!

Jajaja, så var det på tide å lage en liten rapport fra sommerens ferietur. Urbane meg og verdensvante Christian har vært på rundtur. Det startet slik: Trondheim- Oslo onsdag 15. juli for å passe Kita, familiens hund altså, samt katt, mors planter og blomster og andre grønne vekster i hagen og hus. Derfra dro vi fra vakre, stygge Oslo til London. Londonlondonlondon..sukk..london..savner London *drømmedrømme*. Utstyrt med hver vår sekk tok vi fly tidlig lørdag morgen (18.juli) og havnet da på slitsomme Heathrow klokken altfortidlig. Men såpass tidlig at vi kunne dra inn til den pulserende byen og finne hostel og andre fasiliteter. Det vil si- en pils på et sted jeg ikke vet hva heter for deretter å komme på den ideen om at det må være kult å bo i Camden. Så, undergrounden, eller tuben, som jeg har blitt så glad i (for et fantastiskt, genialt system som fungerer under Londons gater), førte oss til pønkernes Camden Town. En fryd for øyet, masse candy å mate synet med altså- butikker, markeder, sånne derre rare folk med rare klær og rart hår og rare sko og masse masse tattoosjapper, tettitettitett. Synd at sekken ikke var en fryd for ryggen nedover trange Camden Market. Der nederst, så vi et hotell. Som selvfølgelig var for dyrt. Eller fullbooket. Eller begge deler. Var ihvertfall ikke overnattingsmuligheter der, så vi ble verbalt guidet til Kings Cross. Stedet for tilreisende unge folk som trenger en seng å hvile hodet på. (Bodde først et par netter på et shabby hotell som jeg egentlig ikke gidder å fortelle om, for det er ikke så mye annet å si enn at det var shabby. Men nå har jeg jo fortalt om det likevel) Deretter sov vi fire netter på Clink. Et gammelt courthouse der blant annet The Clash en gang i tiden hadde blitt tiltalt for en skyteepisode eller noe sånt (skal sjekke ut story'n senere), som i 2007 ble omgjort til et hostel. Ikke bare et hostel. Et genialt hostel. Et fabelaktig hostel. Med bar i kjelleren med den gode pint Guinness og en lang rekke annen fatøl, en litt lenger rekke brennevin og en enda lenger rekke dårlig musikk, kjøkken til gjesters bruk samt gratis frokost mellom åtte og ti, noe som er så tidlig at det er heller et fint konsept, som man aldri rekker, da frokost klokken åtte er en dårlig kombinasjon med åpen bar til klokken to de sene timer. Vi betalte circa 150 kroner natten for å sove i et 8 dorm rom, et rom med køyesenger som deles med andre hippier, med do og dusj i gangen. Selvfølgelig var det muligheter for enkeltrom med dobbeltseng og andre luksuriøse greier, men da må man punge ut. Det hele handler om at man får hva man betaler for. Til tross for at Kings Cross tilsynelatende er en shitty place, med prostitusjon, heroin og skumle kriminelle, var det midt i blinken for oss. Hurra for det. Føler meg ferdig med Kings Cross-PR nå.

Kort fortalt, da en blogg ikke burde bli for lang, knusktørr og kjedelig, kan jeg nevne noen høydepunkter i tilnærmet postkort-stil. Vi dro til Madame Tussaud og lot oss bli fascinert av virkelighetstro voksdukker, høydepunktet denne sesongen må ha vært The King of Pop, MJ, med B. Obama på en lusen andreplass. Horror i kjelleren fikk meg til å skrike av skvett og skrekk, for deretter å hånlig le av meg selv da jeg fant ut at det var 12 års grense der.
Vi har spasert fra Piccadilly til Westminster og tittet på Big Ben og London Eye. Ikke noe å si om det. Romantisk da. Huhuu. :)
Vært på Royal Festival Hall og bedrevet kulturelle lyttelser, altså konsert med Marianne Faithfull. Oh my god. For en dame!
Vært på Hard Rock Cafe og berørt gitaren til Keith Richards. Du skulle sett hvordan det gikk strømninger gjennom armen til Christian. Sto der med et vilt, flakkende blikk i øyet, alt av fuktighet fordampet ut av ørene, knærne begynte å svikte, fingrene svettet store dråper..måtte bare gå fort ned trappene som førte til baren i kjelleren, der en øl måtte i hurtig tempe slukes for å kunne fordøye den intense følelsen. Med denne opplevelsen i bakhuet var vi ivrig på å finne Bill Wymans restaurant- Sticky Fingers- for å se på verdens største Stones-samling samt spise noe som ryktes å være verdens beste hamburger. Det var ihvertfall en burger å spise der og en haug gullplater samt gitarer på veggene.

Etter at London hadde gjort nok inntrykk til å si at "ja, nå har vi sett London på fem dager", prøvde vi å finne billig fly/tog/buss/båt,- whatever, for å dra videre. Hadde litt lyst til å reise til vestlandet for å dra på Malakoff festival, men det fant vi fort ut at ble ganske usannsynlig da fly var svinedyrt og båt nesten enda dyrere. Vi kjøpte oss rett og slett interrailbilletter, noe som førte oss til andre land i Europa som ikke var som planlagt. Da togturen begynte hadde vi utsikter om å se romansike Paris på to timer. Om vi bare hadde kommet oss av toget på riktig stasjon slik at vi fikk byttet tog i Lille Europe, Belgia mener jeg å tro.
Nei, vi sto i baren på toget og tittet ut på landskapet som suste forbi, småpratet litt, kysset litt, lo og drakk...det var så koselig at vi ikke kom oss av toget- før i Brussel. Da ble det ingen visitt innom Paris. Men da så det ut til at vi kunne dra til Amsterdam. Christian-coffeeshop-amsterdam..suusogduus, kjeempegøy ikke sant. Men det gikk heller ikke da vi valgte ruten Brussel-Köln-Hamburg-København (der vi bodde i fire netter)-videre til diverse kjedelige togstasjoner i Sverige-Oslo (der vi også var i to-tre netter) også Trondheim.

København var og vil alltid være et artig sted å være. Sitte i hagen på hostellet og nyte billig rødvin og ostepop, spise dansk pølse etter en litt fuktig natt, gå rundt på Nørrebro og drømme om å flytte dit, se på prostituerte og gangstere på Vesterbros Istedgade, møte norske alkiser på nærpuben, drikke taffelakvavitt, dra på tivoliet midt i sentrum og ta alle karusellene til man nesten spyr, kjøpe øl på kiosken midt på natten, ja....Køben er herlig. Det ER deilig å være norsk- i Danmark.

Hele utenlandsturen endte opp i Oslo, der vi brukte et par dager på å ligge på sofaen, spise pappas sushi, se på fire-fem filmer etter hverandre, sovesovesove og ta et par turer på byn.

Dette var årets ferie. Tror, mener og håper det blir interrail neste år også. Ingenting å klage på, ingenting å angre på. Jippi!

ps. Har desverre ingen bilder enda, da jeg må gå til anskaffelse av nytt batteri. Noen klarte å være så kjip å stjele batteriet til kameraet. Batteriet altså. Jeez.

it's not only only you know

Jeg har hatt ferie og vært på reise. Dette er ingen blogg om min reise. Dette er kun en blogg som handler om at bloggen om min reise kommer etterhvert. Jeg har, altså på min reise, opplevd veldig mye. Neei, jeg har IKKE lekt med løver i hagen, flyttet hagenisser fra triste forgårder, kjørt trailer fra nord til sør, mesket med samer eller don juaner. Jeg har vært på interrail. En liksom-interrail. Kjørt litt tog da vettdu. Bodd litt på hostel dah. Sånne derre dorm'er med åtte-ti-tolv--tjue senger, kun separert med en tynn sponvegg, så snorking og andre slags søvnige uvaner kan høres og tolkes av nærmeste nabo. Nå er det så vidt at jeg faktisk angrer meg og lar denne bloggen handle litt om min reise. Så jeg tar faktisk en liten avgjørelse. Denne avgjørelse lyder: god natt. Jeg forteller mer i morgen. Faktisk, i morgen. Jeg har bestemt meg om at i morgen høres ut som en fin dag å blogge på. Jeg vet at ikke mange, eventuelt ingen, leser bloggen min så ofte at en dag eller to vil ha noen dårlig effekt for noen ting. Verken påtatt latskap eller daglig sløvhet. Dette er kun en teezer, en rusbrus, for den store overraskelsen. Spent nå? Hold deg fast. Fortsettelse følger...

Schlåpp og psykiske lidelser hører ikke sammen

Tut tuuut! Bbbbbbbbrrrrrrrrrmmmmmschlåppschlååchlåpp, ptreptreptre....schlåppschlåppschlåpp...shwooooooooshhhh. Hva er det du ser for deg nå? Ikke sant...

Jeg er en pike med schlåpper i hodet. Nå skal jeg forklare deg hva en schlåpp er for noe, i tilfellet du ikke har schlåpper selv, vet hva en schlåpp er for noe, eller eventuelt bare lurer på hvordan en schlåpp kan smyge seg inn i øret til en pike og bli der. Bare les her.

Schlåpp: Det er ikke en fast, hard, materiell gjenstand. Heldigvis. Derav ordet schlåpp, et lite brukt ord. Veldig lite brukt ord. Jeg velger å beskrive ordet som evnen til å forestille seg noe som ikke finnes her og nå, men som man vet finnes et sted i framtiden. Det vil si, om man har den egenskap som beskrives som en mental prosess som tillater invidider, altså deg selv, å modellere verden og hanskes med den effektivt ifølge dine objekter, planer, slutninger eller begjær. Med andre ord- intellektuell manipulasjon av informasjon. Da må man bruke konsept, problemløsning, fornuft og klare å ta bestemmelser. Dette handler mest om bevissthet. Der kommer sinnet med sin rolle, som er en fin blanding av intellekt og bevissthet som er manifestert som kombinasjoner av tanke, sansing, hukommelse, emosjon, vilje og fantasi. Da gjelder det å være kreativ. Altså, det motsatt av det jeg mener er det smålig negative ladet ordet: konservativ. Eneste negative med å være et kreativt menneske er at man er mer utsatt for bekymringer og psykiske lidelser, da forandring kan lage miksturer av for mange schlåpper på en gang. Men det er foreløpig meget lite bekymringsverdig da psykiske lidelser går under en helt annen kategori, selv om psykiske lidelser ofte kan forbindes med kreativitet.

Nå skal fingrene mine slutte å skrive masse ord på en gang. Det hele begynte med at jeg har schlåpper i hodet, og teksten sluttet visst med noen ord om psykiske lidelser. Ikke bra, ikke bra. Jeg trekker det litt tilbake, uten å slette det jeg har skrevet da jeg ser på det som feigt. Jeg er i det minste ikke feig. Og har ingen psykiske lidelser. Jeg skal heller ta med meg schlåppene mine og putte dem på hyllen for denne gang. Bare schlåppene, ikke hodet altså. Skal ikkeikkeikke legge hodet på hyllen. Det hadde vært trist. Synes jeg ser det, hodet på hyllen, tittene ned på meg, med mine egne øyne, på min egen hodeløse kropp. Haha.

Forelsket i Roskilde

Er det festival når man har tømt en flaske akevitt og våkner dagen derpå, titter ut av teltet som er varmere enn hva som er forsvarlig, myser over mot de andre forfalne teltene, får øye på gjengen som sitter der klokken ni på morgenen, stabler beina først ut av teltdukens klamme hånd og så over og forbi naboteltene med det lille håp om å ikke tryne og treffe bakken som er dekt med diverse søppel og gugge, tråkker mot gjengen som har så sårt for å føle seg bra, og en dehydrert kompis roper "hvor er akkerten?!?" og latteren bryter ut over teltenes topper og etterhvert ebber ut i noe som høres ut som et sympatisk "er formen braahahah...?"
Dette var bare dag nr to. Hva som skjedde med dag nr en? You tell me.

Har altså vært på Roskilde festival, tilfeldigvis den varmeste Roskilde siden 1976, hetebølge og greier. Ja, man er brent nå. Neser, knær, skuldre, føtter, alt er svidd. Stemmen er forsvunnet hen, høres nå ut som en gammel mann som har drukket alt for mye whisky og røket alt for meget sigaretter.

Det er så fantastisk når man kan gå rundt på Roskilde, temperaturstokken viser 26 grader, altså så varmt at man bare må brette opp, brette inn, rive av de klærne man har på og gå rundt med kun det mest nødvendigste plagg, for eksempel mitt yndlingsfestivalantrekk- bikiniboxer og stor t-skjorte, helle vann over hverandre bare for å avkjøle opphetede kropper, hvor svette, ølsøl og vann blandes sammen og renner av kroppen, og så gå på Gogol Bordello-konsert og dance dance dance i solsteken og være bløt og hot og deilig...hvorvarjeg.. Hvis jeg hadde vært solen på Roskilde hadde jeg gått og lagt meg for lenge siden, for å si det slik.

Et godt triks er å bli kjent med diverse folk som kan hjelpe til på varme Roskildedager. For eksempel bli venn med cosmopolitan-mannen som går rundt og selger cosmos fra en ryggsekkliknende beholder med tilhørende slange og plastglass. Det betyr gratis cosmo.
Eller bli kjent med bartenderne på Mucho Macho bar for å få noen shots. Eller bare være en god borger og støtte Lovespring-gutta for å samle inn penger til rent vann i tørste u-land ved å hive penger i ønskebrønnen. Det betyr rett og slett bare god samvittighet og venner for en kveld.

Når køene blir så lange og hete at mulighetene vender mot minimale med mindre man har en ekstrem tålmodighet og ferdighet for køer,. for å kunne få tak i en dråpe vann eller en nødvendig matbit for å kurere gårsdagens kule, da er det vannmelon som er tingen da fruktboden tilsynelatende ikke er like populær som burger- og sandwichboden.
Det samme gjelder drikkeboden, når man står der...svetten renner....du begynner å kaldsvette...fingrene starter å skjelve...du får en fornemmelse av en spyfølelse...klokken er kun ti på morgenen..kroppen skriker etter noe..bare noe..da er det godt å komme fram til mannen i kassen. Man har lyst til å si "kan jeg få en stor flaske vann, en appelsinjuice, en sjokolademelk, en eplejuice, en cola, og forresten en stor flaske vann til.." og alt du står igjen med etter den smertefulle handelen er to burker med iskald tuborg og en liten flaske vann..og så går mot chillout-teltet, teltet som har skygge, den elskbare skygge..er det da man er på festival? Trooor nok det ja.

"Shower with your friends to save water" Miljøet er veldig i fokus på Roskilde. For eksempel kan man sykle i fem minutter for å skape strøm til det store pariserhjulet. Gå inn på "I do 30"-gruppen på facebook, eller gå inn på ido30.org. Så det så.
Alle oppfordres dermed å vaske sine kleder på tredve grader, og gjøre ting for miljøet i hverdagen. Save the planet, and so on.

Så, fra alvor til spøk. Hvor er tuborgen?

Skal til slutt adde en liten konsertliste over de konsertene jeg så, bare sånn at du som ikke har vært på Roskilde kan bli bittelitt sjalu.
Gojira, Fate No More, Nick Cave and the bad seeds, Pet Shop Boys, Dungen, Fleet Foxes, Grace Jones, Håkan Hellstrøm, Nine Inch Nails, Oasis, Satyricon, Mars volta, Mew, Røyksopp, Social Distortion, Petter, Klovner i kamp, and you will now us by the trail of dead, Volbeat, Oh no Ono...

Eneste som irriterer meg er at jeg ikke orket å gå på Trentemøller, for det skulle visst være partyparty. Og den lille tabben at jeg ikke klarte å høre mer enn stakkarslige fem minutter av Røyksopp, for jeg klarte å sovne utenfor matboden ved scenen. Da det er sagt må det nevnes at ekstremt bra Gojira klokken tolv og det følgende tette programmet etterpå fram til klokken to på natten da Røyksopp spilte...jeeeez..det er hardt hardt hardt. Og veeeeldig morsomt.

Nå har jeg spist pappas sushi, drukket riesling, spist jordbær med vaniljeis og sett på King Kong. God natt.

SES PÅ ROSKILDE 2010!!
du kan få bo i campen vår!

En kaffekopp

Sitter altså hjemme og drikker kaffe. Svart kaffe, sterk svart kaffe. Det er godt med sterk svart kaffe. Det eneste er at kaffen min ALLTID blir kald! Når jeg har fylt min lekre loppemarkedkopp med kølsvart kaffe, satt meg til rette i sofakroken, radioen står helst på opplysningskanal p1, eller tåpelige humorkanal som p3, spist mine frokostknekkebrød med smør og leverpostei, skal til å drikke en slurk godluktende traktet kaffe, da..
DA- er det jeg kommer på at jeg må gjøre noe. Helst vaske klær, som fører til å ta oppvasken, som igjen fører til å skylle kluten og tørke benken, rydde opp klærne som ligger i tilfeldige hauger på soveromsgulvet, som om personen som har brukt klærne bare har forsvunnet hen, i løse luften- forduftet, da buksene, t-skjorta, sokkene, noen ganger bh-en ligger i rette rekkefølge bortover gulvet ved siden av sengen..jakkene som har slike hemper med den design at det er mulig å henge de opp på en knagg, igjen med den design som har som hensikt at jakkene ikke skal ligge andre steder enn der den tilhører..bak døren på sin knagg.
Ja jeg kan fortsette i evigheter. Har ikke engang begynt på baderommet. Skal heller ikke begynne. Det er da jeg merker at den fantastiske kølsvarte kaffen har blitt glemt, og koppen står igjen så og si urørt på stuebordet med nå mindre god kald kaffe.

bare litt kjedelig. ikke veldig.

Haiheiheieheiheiheiheiheiheiheiheiheihei. Så mye kjeder jeg meg. Men nå kjeder jeg meg ikke så mye mer. Rart det der.

Noen bilder

Jeg har et lite problem med å velge ut bilder som jeg liker. Det er bare fordi jeg liker så mange bilder. Det er ikke det at bildene er profesjonelle, det er rett og slett bare fordi jeg liker folkene som er på bildene. Så her skal du se noen folk jeg liker. Ikke ta deg nær av at du ikke er på noen av bildene. Det er fordi jeg ikke kan ta med alle bildene som finnes i denne verden.

funnystuff in the morning, yaa

Man skal ikke undervurdere menneskerasens mangfoldige egenskaper. Vi, altså homo sapiens-slekten, har en høyt utviklet hjerne som er i stand til abstrakt tenkning, språk og selvinnsikt. Denne mentale kapasiteten, kombinert med en oppreist kroppsholdning som frigjør dets øvre lemmer slik at det kan manipulere gjenstander, har gjort mennesket i stand til å bruke verktøy i større grad enn noen annen kjent dyreart.....ogsåvidereogsåvidere.

Så, jeg har gjort litt superenkel research på internettet og funnet ut som våres artige medskapninger på denne jorden. De bittesmå krypene man gjerne vil tro er totalt ubrukelige, og de noe større levende artene som har en øyensynlig mer troverdig rolle her i samfunnet..jattajatta..
Jeg kan begynne med å sammenlikne mennesker med delfiner på det groveste, da vi og de er de eneste som har sex fordi det er deilig. Jeg synes egentlig ikke det er så veldig rart, for dyr er dyr. Skitne dyr. Men at delfiner faktisk gjør det av samme grunn som mennesker...? Et men, når det samtidig sies at griser har orgasmer på 30 minutter så tror jeg at enten punkt en eller punkt to er tull. Om alt det andre jeg har tenkt å nevne også kun er tull vet jeg ikke, for jeg har lært å ikke stole på ting jeg leser og hører. Så du har all grunn til å ikke tro meg, stole på meg eller mene at det jeg skriver er korrekt. Good for u. videre...

Kanskje verdens sterkeste, minste skapning, som slår alle andre sterke skapninger med sin utrolige styrke:mauren. Den kan nemlig løfte 50 ganger sin egen vekt og trekke etter seg 30 ganger sin egen vekt. Det sier ikke meg så veldig mye mer enn at jeg tror mauren er sterk. Men den er dum nok til å dette til høyre når den dør. Andre ting om mauren er at den aldri sover. Den ekleste tingen jeg har funnet ut i dag angående maur er til sist at det finnes EN MILLION MAUR PR MENNESKE! Antz invation.

-Lusa kan hoppe 350 ganger sin egen høyde. (Utrolige tall, men kan neppe være så sinnsykt høyt likevel. Sammenliknet med den noe større skapningen elefanten som ikke kan hoppe i det hele tatt er det ganske fasinerende. Tenk om elefanten kunne hoppe 350 ganger sin egen høyde. Da hadde den hoppet helt opp til himmelen, så!....apropooo--de fleste elefanter veier mindre enn tunga til en blåhval! )

-Løven kan ha sex opptil 50 ganger på en dag (husk, det er IKKE fordi det er godt)

-En kakkerlakk kan leve i 9 dager uten hodet sitt, for å så dø av sult da den ikke kan spise uten hodet..utrolig.


Til slutt:
En katt lander alltid på bena, og et stykke brød med smør lander alltid med smøret ned, dette er velkjente fakta...men hva skjer om du knytter et stykke brød med smør fast på ryggen til en katt?

jaddajadda, her kommer bloggern tilbake for fullt.

Hepp hepp, lille mr. Laptop er tilbake fra operasjonsbordet, akkurat like frisk som jeg håpet på. Denne vidunderlige tingesten skal sakte men sikkert, (hvis ikke i raaasende fart) føre meg tilbake på banen, tilbake til internettverden. Den moderne verden. Den hyperfantastiske bloggeverden om ikke annet. Jeg kan ikke si at jeg har direkte savnet å blogge, men jeg kan indirekte påstå at jeg har tenkt på det, og dermed liksomsavnet det litt. Idet fingrene mine svanser på tastaturet føler jeg at jeg har så mye å si. Men jeg har faktisk ikke det for alt som er veldig viktig å si akkurat nå er faktisk så viktig at det ikke går an å skrive om det her. For jeg har nemlig fått et par lesere, og derfor må jeg passe på hva som blir sagt her. Bare for å gjøre deg nysgjerrig. Tenker du peller deg i nesa og klør deg i øret nå og tenker.."hvaforno sladder er det Michi siter på nå?!" Artig.

Apropo artig. Jeg skal prøve å være litt artig. Ok. Dette er en komistripe fra gårsdagens avis som er kjeempemorsom! Den var ihvertfall kongemorsom i går. Derfor skal jeg prøve å gjenfortelle den. Merk- det er en komistripe så det kan hende at det ikke blir morsomt. Jeg ler litt nå. Inni meg.

Hår.
Hår har vært med mennesket til uminnelige tider.
På hver nye generasjon vokser håret anderleds. Dette skaper et fenomen kalt "mote".
Håret står i direkte kontakt med underbevisstheten.
Derfor vil håret alltid oppføre seg motsatt av hvordan du vil ha det.
En såkalt "dårlig hårdag" er derfor ikke bare et tegn på en dårlig dag. Dette er også et tegn på mentale problemer.
Om man er skallet, har man ingen underbevissthet.

Æhææ, nå ser jeg hvor ufattelig DÅRLIG humor jeg har når jeg har drukket alkohol. HAHAHA. Det var faktisk litt mer å le av. Jeg synes IKKE denne vitsen var like morsom i dag. Men det er viktig å le litt inni seg. Pinlig, men helt ok. Egentlig spiller det ingen rolle hva man ler av så lenge man ler. Dagens tips: LE. LEEE. LEEE!

Det finnes en annen barteby

200 herrer deltok på VM i bart, mer korrekt skjegg- og bartemesterskapet i Anchorage i Alaska... Det sies ikke noe om hvem som vant, men, folkens, det er jo i Anchorage det skjer! Ikke i Trondheim, som alle liksom tror. Barteby, du liksom. Hva er en trønderbart sammenliknet med en Anchoragebart? Dét, skal man heller ei kødde om. Med mindre det var en ekte trønderbart som vant, men det sier det som sagt ikke noe om.
Bra VG, trykk ned Trondheim, fjern det eneste trønderne er stolt av. Hva sitter man igjen med da? Mokkasiner, karsk og skinnvest? Glad jeg er fra Oslo. Da slipper jeg å tenke på at jeg kunne tilhørt en barteby som ikke er en barteby likevel. Fy fader. Hvordan føles dette "bartetrøndere"? Sveket? Lurt trill rundt? Ja, sånn kan det gå.

fet frukt, hvalkræsj og bakgårdskatter.

Ny forskning viser at man blir feit av frukt. Say no more. 

Det er også like mye mindre delikate, men fortsatt ikke ufyselige, kalorier i en øl som i en stakkarslig burger på McDonalds. Jeg velger å ikke sammenlikne, men heller fnyse. 

Jeg har en ting som jeg er veldig glad i. Det er et armbånd fra bestemor. ("åh, så flott da, at ting går i arv og sånn, gjennom herrens generasjoner, og sånn, fra bestemor til barnebarn..."). Men egentlig tror jeg ikke det var fra bestemor. Jeg har valgt å tro det og dermed innbiller jeg meg det. Så, jeg er veldig glad i det armbåndet..selv om det er utrolig ubehagelig å bruke, det gjør rett og slett litt vondt, da det er meget stramt rundt håndleddet, og laget av et metall som gjør meg grønn på armen. Da var det sagt. 

Nå skal jeg være litt politisk.

"Selkjøtt selger overraskende godt på havnen i Tromsø, melder avisen Sagat. Til tross for masse negativ publisitet, kan den nordnorske avisen fortelle at kjøttet rives av hyllene av så vel unge som gamle. Etter salgsstart mandag, meldes det at nesten 10 tonn kjøtt er solgt." 

"......båten Ericsson 3, kolliderte med en hval under Volvo Ocean Race. Båten fikk skader på kjølen, oig falt fra en knapp ledelse til langt bak i feltet etter kollisjonen....."

Jeg lurer på hvordan det gikk med hvalen. Selen gidder jeg ikke si noe om. Stakkars liten sel. Vakre, søte, snille sel...

Nå skal jeg være litt morsom.

"Den mystiske vodkamannen, eller kvinnen, har slått til igjen på strekningen Alvdal-Tynset. For fjerde år på rad har mannskaper fra Mesta plukket opp fullt av tomme vodkaflasker langs fylkesveien. I år lå over 50 flasker i plast av merket Vikingfjord i grøfta." 

Den mystiske vodkamannen slår til igjen..pass dere. Vi har en vodkadrikker. En mystisk vodkadrikker.

Dette var bare noen utdrag fra avisen i går. Nå kommer den virkelige verden.

Jeg har lovt å nevne Ingvild Finvåg i bloggen. Derfor nevner jeg herved Ingvild Finvåg i bloggen. Hun lurer på om lyspærer skal resirkuleres som glass. Jeg hadde ingen svar der og da i nuet, men joja, det skal vel det. Apropos Ingvild Finvåg, katten hennes Fernet holdt på å bli overfalt, ranet og slått ned av en gjeng bakgårdskatter. Gjengen har antageligvis oppholdssted en plass mellom hus nr. 70 og hus nr. 72 i Nedre Møllenberg gate. Flere katter har anmeldt til kattepolitiet om gjentatte bakgårdsbråkstilfeller og unødvendig bruk av kloring og fresing. 

Jeg håper datamaskinen min snart blir frisk og klar for utskriving på hos dr. Fixit. Må si ha det til Ingvild Finvåg sin mac. Haaa deeet. 

hurrahurra

Ok, jeg må være dritkjapp. Er nemlig på biblioteket og her må man være snill og overholde 15-minuttersregelen på datamaskinlån. Ja, tenk så mange som vil komme til biblioteket for å låne datamaskiner! Blant annet jeg.
Bloggen heter hurrahurra. Det er fordi alt jeg hører inne i mitt hode er hurrahurra. Jeg er ferdig med mine to eksamener, hurraahurraaaa, ja dobbelttrippelthurragangertusenhurra! Nå kan jeg gjøre alt jeg vil og lyst til, og ikke lyst til, med et passelig stort snev av en god duftende parfyme kalt God Samvittighet. Jeg kan blogge uten å bekymre meg for at jeg bruker verdifull tid (bortsett fra at tiden allerede er i ferd med å renne ut fordi jeg måtte sjekke mine 103 mailer i innboksen- tilfeldigvis bare Facebookpjatt) Du har kanskje ikke fått med deg at min kjære lille elsker, Mr. Laptop, er hos doktor Fixit. Videre, jo jeg kan trene uten å tenke på at jeg ikke skulle vært på trening selv om jeg er opplært til å trene for det er veldig sunt. Og så kan jeg jobbe, spise, sove, leke, bedrive fallskjermhopping, surfing, dykking, afrikasafari, racerbilkjøring, shopping, slossing og debattering uten at jeg trenger å bekymre meg for at noe kommer til å skjære og kutte seg. For jeg har nemlig tid til alt jeg vil i denne verden, det er nettopp derfor jeg skal komme meg ut av denne bloggen og gå og bedra verden med mine landeplager og andre illevarslende tidsfordrivssyssler, blant annet gå og ta meg en pils. Men først, jobb.
Også lurer jeg på om det er sant at Marge i The Simpsons en gang har blitt kåret til den mest sexy dama på TV. Noen som vet?

lover og regler i USA

Ja, nå er det bare en dag igjen til eksamen. Så derfor har jeg ofret en liten halvtime til unødvendig og aller helst ubrukelig nettsurfing mens hjernen min tar et fravær fra denne tunge faktabaserte dagen.
Jeg må ærlig innrømme at lovene og reglene i USA ofte hviler på merkelig basis. At de finnes i det hele tatt. Det verste er at de må være godt for noe, det vil si- amerikanere trenger visst lover på det du aller helst ikke ville ant.

• Det er forbudt å frakte bier i hatten sin i Kansas
• I North Carolina er det forbudt for hunder og katter å sloss (ja, lover og regler for dyr også)
• Det er forbudt for elger å ha sex i gatene i Fairbanks i Alaska
• Hvis mer enn fem indianere står på tomten din i South Dakota kan du skyte dem
• I Washington er det forbudt å ha sex med en jomfru...hæ?
• I Massachusetts er det forbudt for geiter å gå med bukse
• Det er forbudt med iskrem i baklommen i Kentucky
• I Minnesota er det forbudt å ha samleie med levende fisk..æsj!
• I Virginia er det forbudt å ha sex med lyset på
• I Connorsville er det forbudt for mannen å bruke skytevåpen mens hans kvinnelige partner oppnår orgasme

I England i 1845 var det dødsstraff for selvmordsforsøk. Logisk..
I Colombia er det lov å skyte sin utro kone og hennes elsker hvis de ligger i samme seng!

Nei nåå har jeg det artig folkens...jadda..

Geit stjal bil- rett i fengsel

En geit sitter fengslet i Nigeria mistenkt for biltyveri. Dyret er egentlig et menneske som har gjort seg om til en geit, hevder sivilt borgervern. Det var en borgervernsgruppe som så to personer som forsøkte å stjele en Mazda 323. De to personene stakk av, men like senere skal den ene ha forvandlet seg til en geit.
-Geita er i vår forvaring. Vi må bevise vitenskapelig at et menneske ble forvandlet til en geit, sier politiets talsmann, Tunde Mohammed til nyhetsbyrået Reuters.

to dager, to dager, to dager, to dager

say no more

Gårsdagen:

Jeg føler jeg tok litt ekstra sats i går og hoppet høyt opp i skyene da jeg plutselig inviterte alle mine venner på Facebook til å lese bloggen. Jeg er i ferd med å utlevere meg selv på det groveste, og nå er det ikke annet å gjøre enn å slippe bomben. Slippe noe ihvertfall. Damn.

I går la jeg skikkelige planer om å være bysnobb, men i dag så ser jeg at været ikke er helt som bestilt. Er en smule skuffet og må istedenfor ta til takke med å lese om norske vikinger og the big black death. (Eller skal jeg trosse gråskyene og trippe med de røde finskoene?)

****fortsettelse følger****

det er nærpuben som gjelder!

Jeg sier bare Blissom-lissom. -Feel your bliss-
Det er altså den nye plassen etter Kvickstock, en av byens bruneste buler. Nå er det oransje, brunt, fretex, 70-talls-lamper, planter, jukebox, øl og brennevin med pizza, biff og bacalao på menyen. Foreløpig en midlertidig løsning, det der med menyen. Søte snille gutter som jobbet i baren, og litt forsiktig kunst på veggen.. Etter nok øl med Haars og hans søster, som forøvrig skulle på blinddate med en chattedude fra nordifra, dro jeg og min kjære videre til neste nærpub. Møllenberg Vertshus. Dæven, for en trivelig plass! Dart, mugge øl, ekte hyttefølelse og gode gromme gamle møllenbergere. Herlig!

I morgen har jeg planlagt å dra til Obs Sport på Lade for å eeendelig fixe syklene våres. Steike, det er på TIDE! Deretter er det ifølge planen å ta på sexy pumps og tighte jeans, dra inn til byen, shoppe, spise sushi, drikke hvitvin, gå på standup og drikke rom&cola. I alt dette skal jeg også lese til xamen, men det går vel greitttt, jadda. But xuse me, Christian har fått LØNN!

Har forresten fått høyere stilling på Blæst og skal bli en drink-master. Ja, for hva er det jeg kan? Ikke stort annet enn å lage en god drink. Men man skal ikke snakke stygt om sånne heller.

(Har en flaske cava i veska... er det nå man legger den i kjøleskapet så den er kald til i morgen!?)

kjære blogg

Da jeg våknet i dag skjønte jeg rett og slett ingenting. Jeg ante ikke hvilken dag i uken det var, hvor mye klokken var, hvor jeg var, hvor Christian var, hvorfor...hva..hæ? Men, etter et par minutter og ivrig hjerneaktivitet fant jeg ut at det er søndag, klokken er halv tolv, Christian er på Fosen, jeg ligger i sengen min, har altså ikke forsovet meg til jobb eller noe annet..og...aaah...gidder jeg å stå opp nå?..nei! God morgen!
Men nuh har jeg våknet, tatt meg en varm dusj, tatt på meg slabberaskeklær, spist speilegg (se innlegg under) og kokt kaffe. Søndag og alene hjemme er deilig!

......Helt til nå.....som jeg kom på at det er eksamen om, *telle fingre, entotrefireæææfeeem!* , fem dager. Fem - 5 - dager. Æsjæsjæsjæsjebæsje.

Noe som er veldig artig, eller ihvertfall litt spennende, er at det har åpnet et nytt utested rett rundt hjørnet for der jeg bor. Det heter Bliss og de har mange fine møbler. Jeg har bare sett inn utenfra, men satser på å kanskje stikke innom og sitte i de fine møblene. (Sitte i møblene? Sitte på møblene? Nei, det blir sitte i møblene? Eller?) Anywayz (som vi alltid sa før), jeg hååper det er et fint og koselig utested med deilig mat, nydelige priser og herlige folk. For da er muligheten åpen for "jeg skal bare på lokalpuben"-mandager..og tirsdager..og onsdager og så videre og så viiidere. Hurra! Som om det er det man trenger.....hehe..hoho..

Nei, men hva er det som har skjedd? Jeg sitter og skriver blogg! Hvorfor er ikke boken min åpnet enda?? Aaah, nå må jeg ta litt ansvar. Snakkes! kyssklappklem!

Speilegg

Jeg har funnet verdens beste oppskrift på speilegg. Dette er til ære for alle som sliter litt med å få de perfekte speileggene, sunny side up. Det er meget flaks at denne oppskriften er så idiotenkel at til og med de verste klønene på kjøkkenet ville fått det til.

1. Sett på stekepannen på full guffe
   
2. Ha i smør eller olje (best smak med smør, men sunnes med olje selvfølgelig)
3. Klekk et par egg i panna og sett den på halv varme
4. Ha over et lokk og vent i et minutt.

Spis...nam! Serveres med ristet brød og stekte tomater.
Egg er fri for karbohydrater (hurra alle low-carbs-kvinner!) og egget inneholder de beste proteiner (yes, alle treningsglade muskelbunter) og de inneholder alle vitaminer utenom vitamin C. Så det er bare å spise egg folkens! Egg smaker utmerket med tomater til. Derfor skal jeg gi deg et par punkter om tomater.

• Oppbevar alltid tomater i romtemperatur. Da modnes de og smaker kjempegodt!
• Tomater er en frukt! Ja, en frukt.
  
• Stekte tomater har massevis av antioksidanter

Antioksidanter er bra. Så nå har jeg fått i meg en god og sunn frokost.

folk leser faktisk bloggen min!

Jeg er rett og slett dritstolt! Folk, det vil si søte Sara og søte Stine og et par anonyme venner, har lest bloggen min.....og....kommentert! Hurra! Ja, nåå ble jeg glad! Takk takk! Bra at jeg publiserte bloggen beskjedent på Facebook. Det er jo der ting skjer. Fantastisk!

Har akkurat kommet hjem fra jobb på Blæst. Christian sover, og det skal jeg og! Gleeeder meg. God natt vakre mennesker.

med han bassisten i Mayhem....

Vi vant dartkampen i går med hele 8-5! Jeg ble ganske full når kampen var ferdig, faktisk så full at det som skjedde etter det er litt blury. Det var noe om at vi gikk i kjelleren på 3b, bassisten i Mayhem var der (noe Jalle syntes var veeeldig stort) og at det sto masse tyrker og masse fernet på bordet. Helt ut av det blå. Grunnen var at Jalle ville ordne fest for han i Mayhem, for han hadde reist veldig langt og fortjente en kjellerfest (...). Etter et par shots og øl var det noe som skjedde som jeg har litt problemer med å fortelle om. Ikke fordi jeg synes det er fælt å snakke om det, men..jeg husker ikke alt.. Kort fortalt- det fløy stygge ord i luften rettet mot meg uten at jeg i det hele tatt kunne fatte hvorfor. Videre, så stakk Christian, Marius Pettersen og han bassisten i Mayhem hjem til meg og Christian. Min oppgave var tydeligvis å skaffe vin til nach, noe Jalle fikset lett da han fant ut at han bassisten i Mayhem skulle være med... Jeg og Sara syklet hjem og drakk vin med gutta. Våknet nå nettopp med skallebank, skrubbsår i hånden og blåmerke på låret. Stuen er rotete og jeg er sulten! Nå venter jeg bare på en hjemmelaget burger og dispenserbrus. Blir ikke noe dispenserbrus, men burger måå jeg ha. Dermedbasta.

Hyggelig å ha deg på nachspiel Necrobutcher!

sulten!

Trasketrasketraske...åpne kjøleskap..titte.. Egg! Deilig. Sjekke dato...åneii, gikk ut på dato i går! Ser for meg at jeg klekker en hel kylling istedetfor fosterguggen. (æsj Michi, nå var du ekkel) Titte litt mer...smør! Å, praktisk med en tom smørpakke.. Der ja, en kyllingklubb fra middagen på mandag. Ornder det. Tenkte å spare det til Christian, men. Det er litt smålig det også. Trasketrasketraske...åpne kjøkkenskuff...titte.. nudler. Ok, nudler. Nudler og en kyllingklubb. Klokken er nå snart 15:30 og jeg må bevege meg mot 3b, for i dag er det dartkamp. Ja, jeg er ingen normal jente. Jeg spiller dart. Tror jeg forresten har nevnt det før. Jeg vet ikke om så mange jenter som spiller dart, men det har ingenting å si.

Veldig irriterende å våkne klokken to. Jeg har jo ikke lest til eksamen enda. Det har litt å gjøre med at jeg så på denne lekre netbooken og tenkte at jeg må skrive litt i bloggen. Og da dukker det opp så mange andre ting å bryne seg på. Jeg har sett litt på det som kalles populære blogger, og jeg ser et par triks. Ha et deilig bilde av seg selv, bruke mye rosa, legge ut om privatlivet, hovedsakelig skrive flere ganger daglig, og få mange kommentarer. Da må man vel publisere bloggen sin litt mer. Jeg begynte såvidt på facebook. La inn bloggadressen min der. Får håpe noen legger merke til det. Jeg er jo fortsatt nybegynner, og har ikke mye å skryte av.

Nå skal jeg spise nudler og en kylling.

Eksamen nærmer seg og huset blir renere og renere.

På bordet ligger pensumboken oppslått, penn og papir, tobakk, lighter, kaffekopp. Alt er tilrettelagt for min eksamenslesing. Bortsett fra at datamaskinen er på! Får ikke til å konsentrere meg. Facebook er morsommere enn å lese historie. Og nå har jeg akkurat brukt en klokketime på å få til å redigere bloggen min. Men jeg får det ikke til! Jeg har bare oppdaget små morsomme detaljer med bloggen. Det er jo gøy. Og det er helt utrolig hvor rent det blir i huset når eksamen er bare to små uker unna. Badet er skinnene rent, ja man kan faktisk spise fra doskålen, og sleike dusjen. For der er det rent. Men jeg ligger laaangt unna å være forberedt til eksamen. Ihvertfall når jeg synes det er artigere å skrubbe dassen enn å lese. Har aldri opplevd det før.

Jeg har så lyst til å tatovere denne mannen. For et herlig bilde, for et deilig band og fyttikatta for en sinnsyk musikk!!

Et selskap

Hva med den hyklerskerien,- om man kan si det slik- eller den hyklerske oppstanden som om det er viktigere enn ens egen selvforståelse at ens eget selvkap betyr så mye for det påtatte selskapet at det i det hele tatt skal være like stort som Rolling Stones.
La ditt eget selskap bety like mye som andres. Uten å være uhyggelig. Et storslått selskapelig sammentreff er viktig. Men en selv er mer forståelig.

Et kjøkken i et kollektiv

Noen har spist leverpostei, og lagt fra seg en kniv med en passelig stor klump leverposteirester på. Da noen åpnet makrell-i-tomathermetikkboksen, som forøvrig er en vanskelig oppgave i seg selv, bare det å ikke søle rød tomatsaus,- sprutet det røde flekker på veggen. Noen som drikker kaffe og brukte kaffetrakteren, som synes å være heller sjeldent, glemte å ta en skikkelig farvel med kaffepulveret i trakteren og lot det mugne ekle grønne, hårete klumper da de fant ut at de små enogenhalvkoppers presskannene er bedre da det bare er å helle ut kaffepulveret i vasken... Og da slevfølgelig etterlater seg kopper med stivnet kaffe og store brune flekker på benken.
Jeg ser at noen har spist brød, og lagt igjen brødets avfall- heller kalt smuler- det på brødet som ingen andre enn fuglene spiser. Jeg ser desverre ingen fugler på kjøkkenet. Kun smulene. Og det ser ut som at smulene elsker å la seg formere, de flytter seg til gulv og bord. Som om de har bein. Eller vinger.
Pasta. Det ligger en haug med pasta i kummen. Så overkokt og bløt pasta at den en vakker dag lar seg sile ned i kummen og forsvinne så man slipper å tenke mer på det,- schlurp-der- borte for alltid.
Noen gar spist...aiaiai..vanskelig å si hva som har stivnet oppi den kjelen som står der, som har stått der og godgjort seg, som fårikål,- eller en suppe på hjemmelaget kraft. Den mystiske blandingen som nesten er uidentifiserbar da innholdet på mange måter har skilt seg, det tyngste nederst og det lette flytende og duppende på overflaten- ja den mystiske blandingen lar jeg stå, helt til noen kan forsikre meg om at det ikke er rotter og frosker som koker seg til en giftig heksemikstur.
Jeg ser håp. En klut som er brukt i et forsøk på å tørke kjøkkenbenken. Uheldigvis var det visstnok en rekke ting med forskjellige farger og konsistenser som lå der da kluten streifet benken, og uheldigvis var det svært vanskelig å skylle kluten i vann. Det er selvsagt mye lettere å legge kluten der de fant den for å ikke gjøre noen forandring. Fargene og konsistensen som har flyttet seg fra benk til klut har nå infisert kluten- så la oss heller bare kaste den pent og pyntelig i søpla. Hvis det ikke renner over av matrester og andre stinkende objekter fra søpla. Der de herlige søte bittesmå fluene formerer seg og skaper liv. Der det er liv er det håp, for å se det på den positive måte.

La påsken rive deg i håret!

Et lite referat fra årets påsketur til Oslo. Kan jo begynne med slutten, som er akkurat nå for øyeblikket. Sitter altså på en pilatesball, (ja hos a mor som synes sånt er sunt) foran den stasjonære maskinen og vugger..ruller......triller. Vi har hatt kongemiddag, det vil i dette huset bety sushi, med tilbehør. Tilbehør: øl, hvitvin, rødvin, sake. Desserten besto av noen nydelige kakestykker, bakt av den herlige fru. SmartClub. Tilbehør: kaffe, baileys. Såklart. Men altså dette har ingenting med påsken å gjøre. For det som faktisk er relevant for årets påskeopplevelse er 1-3 byturer. Det hele startet på torsdag, ikke lang tid etter ankomst, da jeg møtte mine gode gamle venner på....(jaa, måtte tenke litt der). Nei jeg starter på nytt. Det hele startet på torsdag på vorspiel hos en jente jeg aldri har møtt før, sammen med min søster. Så, blablabla, da endte kvelden på Mono, i godt selskap og en slump lunken Gin Tonic. Ellers en fantastisk kveld. Det jeg husker best var faktisk Emi, som sa "Miichi du henger jo så langt etter! Her! Ta en slurk. Ja en stoor slurk av min drink. Sånn ja......Åååå vi må jo ha fernet!! Jaa, jeg går i baren og kjøper fernet.......hey skåål, (løfter glasset, fører det smålig skrått mot den smilende munnen, heller i seg alle dråpene av denne mørke, sterke urtespriten, og smeller så glasset i bordet idet hun med den andre hånden tørker bort de små dråpene i munnviken som landet der da det lille glasset ikke ble ført i helt rett linje mot munnen)
Jo, hvor var jeg. Dag 2. Fredag. Langfredag. Det vil si i går. Hva gjorde jeg i går.. Startet dagen med lammelår og rødvin pent og pyntelig ved totiden. Deretter så skjedde det som helt sikkert ikke er overraskende for deg som leser. Bytur. Ja, begynte glatt på Gloria Flames med 28 kroner for øllet. Så ble rekka slik: Bobs, Internasjonalen, Paragrafen og tilbake til Gloria Flames. Vi diskuterte alt- kjærlighet, vennskap, kunst, historie, teite mannfolk, teite kvinnfolk, teite folk generelt, alkoholbruk og annet bruk, søte mennesker, stygge mennesker. Nei jeg trekker tilbake stygge mennesker. Alle mennesker er jo vakre. Det har jeg lært. Bra musikk og dårlig musikk..mat, ikke mat..ja jeg kan faktisk ikke skryte på meg at jeg husker at jeg har diskutert noe som lyder veldig sjokkerende og overraskende i den grad at det er poengfullt å referere til det her.
Steike, pilatesballen begynner å bli behagelig. Så, da har jeg kommet til slutten, det er altså i dag, påskeaften. Jeg kan ikke si at jeg føler påsken rive meg i håret, bortsett fra at alle har fri (nesten) og koser seg som best mulig. Jeg har sett på TV! Det er nytt i år. La meg, uten å utfylle det mer, skylde på samboer. Ja, tv. Tvtvtvtvtvtv. Det var den forbannede fantastiske herlige deilige store førtiåttertommers tven i huset som fikk meg til å ditche venner på bytur i kveld. Om det ikke er tven sin skyld så er det meg. Bare meg som begynner å bli litt sliten av denne festingen. Partyparty. Partypoop. That`s me!

Trykk på bilde og se noe fint

Typisk. Det innlegget jeg skrev sist var så leit å lese nå. De første dagene etter den dagen da hele verden raste sammen gikk jo forholdsvis ganske greit, hadde litt vondt i magen første uken, men jeg har jo ikke fått forklare her at alt er som gull og grønne enger nå. Det er altså viktig å forklare så ikke mine mange lesere går og er bekymret for meg.. jaja, jeg har en følger..En. 1. Det er bedre enn ingen. Klarte tilogmed å putte inn et meeeget fint bilde av Keith Richard. Du må altså trykke på bilde for å se det. Det var ikke meningen. Men gjør det. Det er fint.

Hele verden min raste sammen i går. hva nå?

Ja, i går, raste alt sammen. Som en ond fortsettelse fra den onde lørdagsnatten da alt kræsjet, smått litt etter litt. Det var det jeg skrev på statusen min på Facebook. Responsen var min venninne Linda, som mente at verden raser bare sammen hvis du lar den gjøre det. Og jeg lot den gjøre det. Og nå....sitter jeg på Krambua, mest fordi nervene mine trenger øl. Og fordi 3b, trygge 3b var stengt. Så, jeg har øl nå. Og det kan virke som verden min har sluttet å rase sammen, men i går var jeg så knust at jeg ikke hadde ord. Og det var jeg som lot det skje. Du lurer sikkert på hva som har skjedd. Krangel? Den evige fyllekrangelen hvor det er om å gjøre å være kald. Og likegyldig. Og ond. Uten å gjøre noe galt i den forstand altså. Man bare har et behov for å være ond. Det vil si- jeg har et behov. Og det behovet har en tendens til å smitte over til de nærmeste rundt meg. Etter tretten timer alkoholsuping i lag med Karl Martin var det nok. Jeg hadde bare en klump med ord som lå tett under brystkassa. Tilbake til start, da jeg først satte meg i baren på Ramp klokke ett og sa: Jeg skjønner ingenting. Gi meg vann og en snitt.

Men det årner sæi.

REMBRANDTISH........

Sulten!

Hadde så lyst på burger

men---

Jeg skal aldri spise burger igjen.

Føler meg....

sånn

Men helst vil jeg føle meg

sånn

Så i morgen skal jeg spise dette til middag

Eksamen eller blogg? blogg.

Det er litt morsomt å lese sin egen blogg når det man skrev var i smålig beruset-på-rødvin-tilstand. Det er jeg ikke nå, for nå leser jeg til eksamen. Det er litt morsomt å skrive blogg når man egentlig må lese til eksamen. Eksamensstoffet får meg til å bli kjedelig. Derfor blir denne bloggen kjedelig. Fordi jeg må lese til eksamen.
To personer har gitt gitt meg vurdering "kjempespennende", og jeg har en følger. Dette er starten som en blogger. Haha. Blogger...

blogg for alle?

Er liiitt usikker på om jeg egentlig vil at andre skal lese bloggen min eller om det bare er en ønsket hemmelighet, en smålig offisiell,for de som vet om det, kjæredagbokgreie, eller...måå folk lese andres blogg? hold det for deg selv-på internettet-type..dette er hemmelig..men for folk..blogg er jo blogg..globb...gblogb..hmfpr.som de sier i donald duck.

Siste innlegg hadde store ambisjoner

Siste innlegg hadde store planer. Der sto det antakelig noe om at jeg skulle være en flink blogger. Vel, siden sist har jeg blant annet klart å kræsje datan min, noe som resulterte i at jeg måtte kjøpe ny datamaskin. Sitter her altså med en netbook, liten som fy, sliter med å treffe riktige knapper på det bittelille tastaturet. Men, er fornøyd med at dataen funker. Slet mye med dette tidligere i dag, da Jan Erlend var innom og skulle fixe. Såå, jeg har ny bitteliten lommedata, en kilo tung, passe stor til min veske. Hva har jeg gjort i kveld? Sittet på fru Lundgren og drukket vin. I småstore mengder. Klokken er altså ca tre. snart halv fire. Kranglet litt med Christian nettopp og det var egentlig det jeg skulle referere i bloggen. Men det er jo bare kjipt. Så, jeg har egentlig ikke peil på hva jeg har referert i bloggen, annet enn...godnattsovgodt.,snakkes i bar'n. looove......

22 dager siden sist...aah.

Jeg er ingen god blogger.....dette er lavmål. Jeg tenker på bloggen, vurderer å logge meg inn...skrive et innlegg....være en blogger....men..det holder ikke altså. Det ser jeg nå. Skjerpings. Tar meg selv i nakken. Men en tuborg ved min side. Katten sover. Jeg er alene hjemme. Tid for blogg.

Sitter i stuen og hører på Grateful Dead. For GD gjør at jeg blir litt trist og litt glad. Jeg er altså litt sliten etter gårsdagens langtidsvarende nachspiel etter jobben i Verkstedhallen, samtidig som jeg er fornøyd. Har ingenting å sutre over. Vil bare høre på litt slow blues som gjør meg tristglad. Uten at jeg er trist. På noen som helst måte.

Elise var innom en tur for litt siden, vi satt her i stuen og tok en pils og en kopp kaffe. Hennes kjære, Kalle..driiiitings...før klokken 22, kom innom, etter å ha ringt miinst fjorten ganger om hvor hun er og shablashabla...Så det endte med at fulle Kalle og mitt eneste selskap, Elise, dro hjem. Kjipt ja!

Oh, hva er nytt? Jo. Jeg har begynt i mitt første ordentlige band. Det vil si- jeg er herved fiolinist i Elsewhere stories. Skummelt? Ja. Jeg har aldri spilt i band før. Og har heller aldri improvisert en solo i e-moll. Ja,hva sier man da? Ta sjansen, kanskje det er gøy.

Living on the eeedge. Så vidt. Tror jeg tar en tur på puben, Siv er på jobb. Sånn går nå dagan.

åjaa.

Tidssone Stillehavskysten blir jo helt feil. Nå skal det stemme...

klokken er halv åtte på morgenen

Det er noe galt med bloggens dato og klokkeslett. Kan noen fortelle meg hvorfor?

God helg!

Når man har vært oppe sent kvelden før og drukket litt rødvin, hatt det så hyggelig at klokka gikk fortere enn man hadde lyst til, ja da er det flott å finne ut at forelesningen på Dragvoll er avlyst. Det blir med glede et par timer til i sengen denne morgenen. God helg!

Dag 2

klokken er 08:52. Radio p1, julete og fitness med melk- en prøvegave fra s.a.t.s. God morgen alle sammen! Må stikke på spinning, historieforelesning og en tur på 3b for å spille dartkamp. Dartkamp..dart...daart..huh. Yep. Har brukt nøyaktig fire minutter på denne bloggen. Christian mener at jeg må blogging i blodet før dette eventuelt blir en vellykket greie. En ærlig sak, han har nok rett.. Så jeg får vente på at blodet fylles med bloggingspirit. Venteventevente. Jeg har trua. Man må alltid ha trua.

Min aller første blogg.

dato 10. februar totusenogni. Dette er min aller første blogg. Litt stort er det, kanskje det er starten på noe fint..hvis ikke så er det vel starten på noe som aldri blir fullført. Dette vet jeg altså ikke, det får tiden vise. I og med at jeg liker å skrive så tenkte jeg at en blogg kanskje kan fungere som en annen versjon av den deilige trad dagboken. Ja, vi får se.
Litt om meg siden det min aller første blogg. Bor i Trondheim, samboer- Christian Skorstad (kommer tilbake til han, i hvilkensomhelst sammenheng). Som btw skal ordne ost&kjex. "Riv her..RIV HER..hva er det, Michi, kan du åpne denne, hvor skal man liksom rive?!) Hører på Herreavdelingen. Yan Friis (skrives vel sånn ja, er det navn fra Nederland mon tro) og Finn Bjelke. Tema- Beatles, selvfølgelig. Yoko er fylt 67. 87. Eller 76. Gjør følgene. Send en selvklebende konvolutt til Herreavdelingen (adresse...mistan i farta), legg i..aah, mista alt. Skriver i mørket, kunne ønske at det var lys på tastaturet. Dette går ikke så fort. Skal spise ridderost og rugkjeks.
Har innebors en flaske rødvin, merlot. Synd jeg drakk den før osten. Sånn går nå dagan...som det heter.
God natt så lenge. Dette er min aller første blogg. Det var gøy. Fornøyd.