En kaffekopp

Sitter altså hjemme og drikker kaffe. Svart kaffe, sterk svart kaffe. Det er godt med sterk svart kaffe. Det eneste er at kaffen min ALLTID blir kald! Når jeg har fylt min lekre loppemarkedkopp med kølsvart kaffe, satt meg til rette i sofakroken, radioen står helst på opplysningskanal p1, eller tåpelige humorkanal som p3, spist mine frokostknekkebrød med smør og leverpostei, skal til å drikke en slurk godluktende traktet kaffe, da..
DA- er det jeg kommer på at jeg må gjøre noe. Helst vaske klær, som fører til å ta oppvasken, som igjen fører til å skylle kluten og tørke benken, rydde opp klærne som ligger i tilfeldige hauger på soveromsgulvet, som om personen som har brukt klærne bare har forsvunnet hen, i løse luften- forduftet, da buksene, t-skjorta, sokkene, noen ganger bh-en ligger i rette rekkefølge bortover gulvet ved siden av sengen..jakkene som har slike hemper med den design at det er mulig å henge de opp på en knagg, igjen med den design som har som hensikt at jakkene ikke skal ligge andre steder enn der den tilhører..bak døren på sin knagg.
Ja jeg kan fortsette i evigheter. Har ikke engang begynt på baderommet. Skal heller ikke begynne. Det er da jeg merker at den fantastiske kølsvarte kaffen har blitt glemt, og koppen står igjen så og si urørt på stuebordet med nå mindre god kald kaffe.