Nå er det tid for ettertanke. Det er tirsdag ettermiddag klokken 14:50. Sikten ut vinduet forteller meg at det er en nokså varm og frisk oktoberdag, i den grad sollyset jeg ser varmer luften noe. Jeg har sovet lenge i dag. Det er på grunn av at helgen har slitt meg ut. Dette høres selvfølgelig ikke unormalt ut, en helg er ofte slitsom. Den innebærer ofte noen enheter alkohol, noen enheter mindre søvn, mindre mat, mindre hygiene, mindre avslapningsmuligheter, mindre av den gode samtale og mindre ro før øret. (Med mindre man går får den varianten der sofa, te og en venn er livets glede. Det har ikke jeg gjort) SÅ nå sitter jeg her da, med en cd stappet inn i spilleren, klesvasken er på, katten har fått mat og bloggskriving står på agendaen. Jeg aner ikke om denne bloggen er noe interessant i det hele tatt. For å være ærlig skal jeg i denne bloggen være hemmelighetsfull, jeg skal unnlate å skrive sannheten, og jeg skal unngå å fortelle det jeg aller mest har lyst til å fortelle hele verden. Jeg vet bare at lyst er et ondt begrep, når lyst gir deg følelser som ensomhet, entusiasme, interesse, angst, apati, forvirring, melankoli, nysgjerrighet og ikke minst frustrasjon. Mildt sagt, har du en god ting vil du gjerne gjøre denne tingen enda bedre. Har du det godt vil du gjerne ha det enda bedre. Det hører kanskje sammen med at gresset ikke er grønnere på den andre siden, men kanskje mer nedtråkket, brunt og oppspist av kuene som i tillegg bæsjer der. Jeg fatter ikke hvordan følelsen av lyst kan gjøre det du allerede har til kjedelig og grått, i den tro og håp om at det finnes noe bedre der ute. Kommer lyst av seg selv, eller er det noe man fremskynder ved et snev av rastløshet? Jeg har tusen tanker som kan være svar på dette. Men jeg er såpass redd av meg at magefølelsen min gjør at jeg tier. Jeg sitter altså her denne oktobertirsdagen og kjenner på lysten inni meg, som vil at jeg skal bryte ut i friheten og være meg selv, eller kjenne på hvordan jeg som person kan oppdage grønt, eller eventuelt brunt gress. Denne bloggen skal ikke publiseres. Det er meg i et nøtteskall. takker og bukker.