Ferie!

Jajaja, så var det på tide å lage en liten rapport fra sommerens ferietur. Urbane meg og verdensvante Christian har vært på rundtur. Det startet slik: Trondheim- Oslo onsdag 15. juli for å passe Kita, familiens hund altså, samt katt, mors planter og blomster og andre grønne vekster i hagen og hus. Derfra dro vi fra vakre, stygge Oslo til London. Londonlondonlondon..sukk..london..savner London *drømmedrømme*. Utstyrt med hver vår sekk tok vi fly tidlig lørdag morgen (18.juli) og havnet da på slitsomme Heathrow klokken altfortidlig. Men såpass tidlig at vi kunne dra inn til den pulserende byen og finne hostel og andre fasiliteter. Det vil si- en pils på et sted jeg ikke vet hva heter for deretter å komme på den ideen om at det må være kult å bo i Camden. Så, undergrounden, eller tuben, som jeg har blitt så glad i (for et fantastiskt, genialt system som fungerer under Londons gater), førte oss til pønkernes Camden Town. En fryd for øyet, masse candy å mate synet med altså- butikker, markeder, sånne derre rare folk med rare klær og rart hår og rare sko og masse masse tattoosjapper, tettitettitett. Synd at sekken ikke var en fryd for ryggen nedover trange Camden Market. Der nederst, så vi et hotell. Som selvfølgelig var for dyrt. Eller fullbooket. Eller begge deler. Var ihvertfall ikke overnattingsmuligheter der, så vi ble verbalt guidet til Kings Cross. Stedet for tilreisende unge folk som trenger en seng å hvile hodet på. (Bodde først et par netter på et shabby hotell som jeg egentlig ikke gidder å fortelle om, for det er ikke så mye annet å si enn at det var shabby. Men nå har jeg jo fortalt om det likevel) Deretter sov vi fire netter på Clink. Et gammelt courthouse der blant annet The Clash en gang i tiden hadde blitt tiltalt for en skyteepisode eller noe sånt (skal sjekke ut story'n senere), som i 2007 ble omgjort til et hostel. Ikke bare et hostel. Et genialt hostel. Et fabelaktig hostel. Med bar i kjelleren med den gode pint Guinness og en lang rekke annen fatøl, en litt lenger rekke brennevin og en enda lenger rekke dårlig musikk, kjøkken til gjesters bruk samt gratis frokost mellom åtte og ti, noe som er så tidlig at det er heller et fint konsept, som man aldri rekker, da frokost klokken åtte er en dårlig kombinasjon med åpen bar til klokken to de sene timer. Vi betalte circa 150 kroner natten for å sove i et 8 dorm rom, et rom med køyesenger som deles med andre hippier, med do og dusj i gangen. Selvfølgelig var det muligheter for enkeltrom med dobbeltseng og andre luksuriøse greier, men da må man punge ut. Det hele handler om at man får hva man betaler for. Til tross for at Kings Cross tilsynelatende er en shitty place, med prostitusjon, heroin og skumle kriminelle, var det midt i blinken for oss. Hurra for det. Føler meg ferdig med Kings Cross-PR nå.

Kort fortalt, da en blogg ikke burde bli for lang, knusktørr og kjedelig, kan jeg nevne noen høydepunkter i tilnærmet postkort-stil. Vi dro til Madame Tussaud og lot oss bli fascinert av virkelighetstro voksdukker, høydepunktet denne sesongen må ha vært The King of Pop, MJ, med B. Obama på en lusen andreplass. Horror i kjelleren fikk meg til å skrike av skvett og skrekk, for deretter å hånlig le av meg selv da jeg fant ut at det var 12 års grense der.
Vi har spasert fra Piccadilly til Westminster og tittet på Big Ben og London Eye. Ikke noe å si om det. Romantisk da. Huhuu. :)
Vært på Royal Festival Hall og bedrevet kulturelle lyttelser, altså konsert med Marianne Faithfull. Oh my god. For en dame!
Vært på Hard Rock Cafe og berørt gitaren til Keith Richards. Du skulle sett hvordan det gikk strømninger gjennom armen til Christian. Sto der med et vilt, flakkende blikk i øyet, alt av fuktighet fordampet ut av ørene, knærne begynte å svikte, fingrene svettet store dråper..måtte bare gå fort ned trappene som førte til baren i kjelleren, der en øl måtte i hurtig tempe slukes for å kunne fordøye den intense følelsen. Med denne opplevelsen i bakhuet var vi ivrig på å finne Bill Wymans restaurant- Sticky Fingers- for å se på verdens største Stones-samling samt spise noe som ryktes å være verdens beste hamburger. Det var ihvertfall en burger å spise der og en haug gullplater samt gitarer på veggene.

Etter at London hadde gjort nok inntrykk til å si at "ja, nå har vi sett London på fem dager", prøvde vi å finne billig fly/tog/buss/båt,- whatever, for å dra videre. Hadde litt lyst til å reise til vestlandet for å dra på Malakoff festival, men det fant vi fort ut at ble ganske usannsynlig da fly var svinedyrt og båt nesten enda dyrere. Vi kjøpte oss rett og slett interrailbilletter, noe som førte oss til andre land i Europa som ikke var som planlagt. Da togturen begynte hadde vi utsikter om å se romansike Paris på to timer. Om vi bare hadde kommet oss av toget på riktig stasjon slik at vi fikk byttet tog i Lille Europe, Belgia mener jeg å tro.
Nei, vi sto i baren på toget og tittet ut på landskapet som suste forbi, småpratet litt, kysset litt, lo og drakk...det var så koselig at vi ikke kom oss av toget- før i Brussel. Da ble det ingen visitt innom Paris. Men da så det ut til at vi kunne dra til Amsterdam. Christian-coffeeshop-amsterdam..suusogduus, kjeempegøy ikke sant. Men det gikk heller ikke da vi valgte ruten Brussel-Köln-Hamburg-København (der vi bodde i fire netter)-videre til diverse kjedelige togstasjoner i Sverige-Oslo (der vi også var i to-tre netter) også Trondheim.

København var og vil alltid være et artig sted å være. Sitte i hagen på hostellet og nyte billig rødvin og ostepop, spise dansk pølse etter en litt fuktig natt, gå rundt på Nørrebro og drømme om å flytte dit, se på prostituerte og gangstere på Vesterbros Istedgade, møte norske alkiser på nærpuben, drikke taffelakvavitt, dra på tivoliet midt i sentrum og ta alle karusellene til man nesten spyr, kjøpe øl på kiosken midt på natten, ja....Køben er herlig. Det ER deilig å være norsk- i Danmark.

Hele utenlandsturen endte opp i Oslo, der vi brukte et par dager på å ligge på sofaen, spise pappas sushi, se på fire-fem filmer etter hverandre, sovesovesove og ta et par turer på byn.

Dette var årets ferie. Tror, mener og håper det blir interrail neste år også. Ingenting å klage på, ingenting å angre på. Jippi!

ps. Har desverre ingen bilder enda, da jeg må gå til anskaffelse av nytt batteri. Noen klarte å være så kjip å stjele batteriet til kameraet. Batteriet altså. Jeez.