Et kjøkken i et kollektiv

Noen har spist leverpostei, og lagt fra seg en kniv med en passelig stor klump leverposteirester på. Da noen åpnet makrell-i-tomathermetikkboksen, som forøvrig er en vanskelig oppgave i seg selv, bare det å ikke søle rød tomatsaus,- sprutet det røde flekker på veggen. Noen som drikker kaffe og brukte kaffetrakteren, som synes å være heller sjeldent, glemte å ta en skikkelig farvel med kaffepulveret i trakteren og lot det mugne ekle grønne, hårete klumper da de fant ut at de små enogenhalvkoppers presskannene er bedre da det bare er å helle ut kaffepulveret i vasken... Og da slevfølgelig etterlater seg kopper med stivnet kaffe og store brune flekker på benken.
Jeg ser at noen har spist brød, og lagt igjen brødets avfall- heller kalt smuler- det på brødet som ingen andre enn fuglene spiser. Jeg ser desverre ingen fugler på kjøkkenet. Kun smulene. Og det ser ut som at smulene elsker å la seg formere, de flytter seg til gulv og bord. Som om de har bein. Eller vinger.
Pasta. Det ligger en haug med pasta i kummen. Så overkokt og bløt pasta at den en vakker dag lar seg sile ned i kummen og forsvinne så man slipper å tenke mer på det,- schlurp-der- borte for alltid.
Noen gar spist...aiaiai..vanskelig å si hva som har stivnet oppi den kjelen som står der, som har stått der og godgjort seg, som fårikål,- eller en suppe på hjemmelaget kraft. Den mystiske blandingen som nesten er uidentifiserbar da innholdet på mange måter har skilt seg, det tyngste nederst og det lette flytende og duppende på overflaten- ja den mystiske blandingen lar jeg stå, helt til noen kan forsikre meg om at det ikke er rotter og frosker som koker seg til en giftig heksemikstur.
Jeg ser håp. En klut som er brukt i et forsøk på å tørke kjøkkenbenken. Uheldigvis var det visstnok en rekke ting med forskjellige farger og konsistenser som lå der da kluten streifet benken, og uheldigvis var det svært vanskelig å skylle kluten i vann. Det er selvsagt mye lettere å legge kluten der de fant den for å ikke gjøre noen forandring. Fargene og konsistensen som har flyttet seg fra benk til klut har nå infisert kluten- så la oss heller bare kaste den pent og pyntelig i søpla. Hvis det ikke renner over av matrester og andre stinkende objekter fra søpla. Der de herlige søte bittesmå fluene formerer seg og skaper liv. Der det er liv er det håp, for å se det på den positive måte.