Breakfast all day

Det er navnet på kjøkkenet hos Lars. Frokost hele dagen. Det betyr ikke at man sitter her på de sorte skinnstolene rundt det dukbekledde glassbordet og spiser grove brødskiver med enten speilegg og tomatbønner eller ristet brød med italiensk salat, sammen med en, eller helst to, presskanner med frieles frokostkaffe, og et glass rosa grapefruktjuice med fruktkjøtt. Det betyr bare at ordet frokost helst forbindes med kos, og at kos forbindes med hyggelige stunder- hele dagen. Så her på kjøkkenet til Lars sitter vi ofte. Og spiser frokost, middag, kvelds og natts. Det hender også at det dukker noe godt opp i glasset og at datan presser ut deilige beats med groovy melodier til, noe som gjør at kos bare blir superkos og at frokostbordet brukes til så mye. Og det beste av alt, det er bare hyggelig. Til fest og til hverdags.
Sweet life? Oh yes!

Hør på Mitzi Dupree!

http://www.youtube.com/watch?v=fNqrtm1gMcI

Det finnes virkelig HERLIGE mennesker på denne jorden. YES!

ALIBABA!!

Jeg har blitt heeelt avhengig av haremsbukser. Haremharemharem- klarer meg ikke uten! Med en gang jeg tråkker føttene mine innenfor døren, inn til min stue, har jeg klart å dra på meg en av mine vakre haremsbukser før jeg har fått av meg sko, jakke og andre klær. Det er som om det skjer helt av seg selv, de smyger seg rundt føttene mine, oppover leggene, lårene, rumpa, og klyper seg fast til hoftene mine, klare til å bli der...så lenge som mulig. Og når de må av så er det triste hender som løsner hoftegrepet og drar dem ned, for så å ta på en jeans, eller noe annet mindre behagelig plagg. Bare fordi det er kaldt ute, for kaldt til å gå med haremsbukser. Haremsbuksene er det mest behagelige plagget, på linje med joggebukse. Forskjellen er at joggebukse er STYGT og haremsbukse er HOT!
Det begynte med at min kjære mor var på ferie i Portugal og kom hjem med ni stk haremsbukser...eller som den sms-en sendt fra Porto lød: Hei, kjære michi. Jeg har funnet en kul butikk som selger aladinbukser, sånne fine med farger og sånn. Vil du ha? Vi drikker vin på et tak i Porto og ser på rare tak. Hilsen mamma.
Selvfølgelig vil jeg ha ekte haremsbukser fra den kule butikken i Porto! Så jeg fikk fem! Og de brukes, flittig! Med kjærlighet. Det må sies at de ikke er av den usexy varianten "joggebukse-harem" men av den lekre, flotte deilige varianten av mykt, tynt deilig sommerlig stoff.
Jeg skal gifte meg i haremsbukse. Jeg skal føde i haremsbukse, jeg skal spisesovejoggejobbehoppelevepusteluktekosekosekose i haremsbukse. Jeg skal DØ i haremsbukse.
Lenge leve harem.

personlig

Jeg fant nettopp en personlig blogg i mitt arkiv.
Den ble visst aldri lagt inn i min blogg, for dere lesere. Grunn? Den var personlig.
Så nå som jeg fant den igjen og leste den, vurderte den, gjenkjente følelsene som var beskrevet i den, bestemte jeg meg for å publisere innlegget, bare fordi den er personlig. For ingen av mine andre innlegg er så personlige, av frykt for at noen skal lese og lure.
Så i dag tok jeg et stort steg i min bloggverden og publiserte noe personlig. Yup.

Nå er det tid for ettertanke. Det er tirsdag ettermiddag klokken 14:50. Sikten ut vinduet forteller meg at det er en nokså varm og frisk oktoberdag, i den grad sollyset jeg ser varmer luften noe. Jeg har sovet lenge i dag. Det er på grunn av at helgen har slitt meg ut. Dette høres selvfølgelig ikke unormalt ut, en helg er ofte slitsom. Den innebærer ofte noen enheter alkohol, noen enheter mindre søvn, mindre mat, mindre hygiene, mindre avslapningsmuligheter, mindre av den gode samtale og mindre ro før øret. (Med mindre man går får den varianten der sofa, te og en venn er livets glede. Det har ikke jeg gjort) SÅ nå sitter jeg her da, med en cd stappet inn i spilleren, klesvasken er på, katten har fått mat og bloggskriving står på agendaen. Jeg aner ikke om denne bloggen er noe interessant i det hele tatt. For å være ærlig skal jeg i denne bloggen være hemmelighetsfull, jeg skal unnlate å skrive sannheten, og jeg skal unngå å fortelle det jeg aller mest har lyst til å fortelle hele verden. Jeg vet bare at lyst er et ondt begrep, når lyst gir deg følelser som ensomhet, entusiasme, interesse, angst, apati, forvirring, melankoli, nysgjerrighet og ikke minst frustrasjon. Mildt sagt, har du en god ting vil du gjerne gjøre denne tingen enda bedre. Har du det godt vil du gjerne ha det enda bedre. Det hører kanskje sammen med at gresset ikke er grønnere på den andre siden, men kanskje mer nedtråkket, brunt og oppspist av kuene som i tillegg bæsjer der. Jeg fatter ikke hvordan følelsen av lyst kan gjøre det du allerede har til kjedelig og grått, i den tro og håp om at det finnes noe bedre der ute. Kommer lyst av seg selv, eller er det noe man fremskynder ved et snev av rastløshet? Jeg har tusen tanker som kan være svar på dette. Men jeg er såpass redd av meg at magefølelsen min gjør at jeg tier. Jeg sitter altså her denne oktobertirsdagen og kjenner på lysten inni meg, som vil at jeg skal bryte ut i friheten og være meg selv, eller kjenne på hvordan jeg som person kan oppdage grønt, eller eventuelt brunt gress. Denne bloggen skal ikke publiseres. Det er meg i et nøtteskall. takker og bukker.

special price, only for u my friend!

Hvis du har lest forrige blogg, der det står ganske forklart at jeg ikke har ovn som fungerer, så vil jeg gjerne spre min glede til deg, på vegne av meg. I og med at min ovn forsatt står freezed som en død snømann, handler selvfølgelig ikke denne gledesbloggen om at snømannen har fått ben, spasert til nærmeste elektroforhandler og plugget i knotten som varmer de runde platene på toppen som koker min middag.
Den handler nemlig om nærbutikken som opererer med ti-kronersmarked! Jeg har, denne regnfulle, kjølige høstettermiddagen vært og handlet to pakker salami, en falukorv av det korte slaget, et liksomhjemmelaget kneipbrød, to pakker knekkebrød, smøreost (gått ut på dato...ICA!slutt med det der!), brunost i praktisk skivet versjon, potetmos til halv pris av ti kroner (billigtrikset 2 for 10!), og litt gryn. Havregryn i posjonspakker altså. Så i kveld skal jeg nyte en deilig varm middag, dvs. potetmos av kun varmt vann, litt falukorv og en rettikoppensuppe som jeg hadde liggende. Så, hello pips, hva skal man med ovn når man har tikronersmarked?
En lykkens dag. Thank u, ica. Et tips, dog. Fjern utgåtte varer.

Avslutningsvis på denne blogg; jeg er blakk. 10 + 10 + 10 + 10 + 10 + 10 + osvosv = ikke lenger kun 10.

Dumme ovn som ikke vil virke

Ånei! Stekeovnen har STREIKA! Den fine gamle ovnen fra forrige århundre har streika! Skranglekassa som varmer min mat vil ikke varme min mat lenger. Altså, min mat blir verken stekt, kokt, gratinert, bakt eller woket. Nei, den forblir kald og rå.
Så- løsningen på problemet er da selvføøølgelig å lage mat som ikke trenger å varmes på denne gamle ovnen. Hvis det er fler der ute som føler samme problem hengende som en dårlig hodepine fylt av klagende små nisser, les videre.

(dette er for folk som har spist seg lei på knekkebrød, tørr kneip, rettikoppen og gulrøtter)

Salat:
Lag en salat. Oppskriften fikser du selv. Gode ting er da seff kylling/reker, avocado, tomat, ruccola, salatblad, agurk, oliven, litt dressing eller bare olje og sitron.

Sushi:
Siden det ikke går an å lage ris uten ovn så kan du spise kun fisk, den deilige, nydelige retten som heter sashimi. NAM! Husk wasabi, soya og syltet ingefær, samt pinner og en sulten mage med plass til opptil flere fiskebiter.

Take away:
Uoppfinnsomt, med mindre det finnes en ekstremt bra sjappe i nærheten av der du bor. Du trenger ikke en ovn som ikke har streiket, så lenge sjappa har sin egen ovn. Og der ligger poenget med take away. Ikke kun for de slappe sofadiggerne, men også for de som har en ubrukelig hundre år gammel ovn som står på kjøkkenet og stirrer dumt på deg.

Mikrobølgemat:
Pingle. Denne kategori utgår.

Begynner å bli tom for ideer her...................måå alt lages med ovn?
Ekke like fett å spise kald mat ass.....................

Ostefat:
Hadde nesten glemt denne delikatessen. Skaff ost på butikken, da helst blåmuggost, camembert eller brie, røkt forest eller hva det heter, lalala, har glemt disse fasjonable franske ostenavnene.. og kjex, litt druer eller annen frukt, og et must- en flaske rødvin eller to. Du kan også være riv, ruskende gal og kjøpe en kartong rødvin. Mer glede, mer vin, og du blir dobbelt så fin. Dette er kos.

Æsj, nå ble jeg lei av å tenke på hva man kan spise hvis man har en udugelig ovn. Har du noen forslag kan du gjerne sende det inn som kommentar. Takker og bukker.

fjordland

Grunnen til at jeg kaller bloggen her for fjordland er at jeg føler meg som mannen i fjordland-reklamen. Han som heter Vimsepetter eller hva faen han heter. Som i helvete ikke klarer å plukke ut en jævla middagsrett fordi det finnes så unødvendig mange forskjellige smaker å velge mellom selv om alt egentlig bare smaker det samme dea det sikkert er produsert i sammen maskin..

Jeg er Vimsepetterine. Skulle lage meg to knekkebrød, for det liker jeg veldig godt å spise når jeg er småsulten. Havreknekkebrød med majo og salami, eller ost og kaviar "kaviikkehar", eller leverpostei og sylteagurk, eller smør og nugatti for den usunne kvaliteten, kokt skinke og sitronpepper, ja you name it, alt høres jo deilig ut.
Det er der alt skjærer seg.

Ferie!

Jajaja, så var det på tide å lage en liten rapport fra sommerens ferietur. Urbane meg og verdensvante Christian har vært på rundtur. Det startet slik: Trondheim- Oslo onsdag 15. juli for å passe Kita, familiens hund altså, samt katt, mors planter og blomster og andre grønne vekster i hagen og hus. Derfra dro vi fra vakre, stygge Oslo til London. Londonlondonlondon..sukk..london..savner London *drømmedrømme*. Utstyrt med hver vår sekk tok vi fly tidlig lørdag morgen (18.juli) og havnet da på slitsomme Heathrow klokken altfortidlig. Men såpass tidlig at vi kunne dra inn til den pulserende byen og finne hostel og andre fasiliteter. Det vil si- en pils på et sted jeg ikke vet hva heter for deretter å komme på den ideen om at det må være kult å bo i Camden. Så, undergrounden, eller tuben, som jeg har blitt så glad i (for et fantastiskt, genialt system som fungerer under Londons gater), førte oss til pønkernes Camden Town. En fryd for øyet, masse candy å mate synet med altså- butikker, markeder, sånne derre rare folk med rare klær og rart hår og rare sko og masse masse tattoosjapper, tettitettitett. Synd at sekken ikke var en fryd for ryggen nedover trange Camden Market. Der nederst, så vi et hotell. Som selvfølgelig var for dyrt. Eller fullbooket. Eller begge deler. Var ihvertfall ikke overnattingsmuligheter der, så vi ble verbalt guidet til Kings Cross. Stedet for tilreisende unge folk som trenger en seng å hvile hodet på. (Bodde først et par netter på et shabby hotell som jeg egentlig ikke gidder å fortelle om, for det er ikke så mye annet å si enn at det var shabby. Men nå har jeg jo fortalt om det likevel) Deretter sov vi fire netter på Clink. Et gammelt courthouse der blant annet The Clash en gang i tiden hadde blitt tiltalt for en skyteepisode eller noe sånt (skal sjekke ut story'n senere), som i 2007 ble omgjort til et hostel. Ikke bare et hostel. Et genialt hostel. Et fabelaktig hostel. Med bar i kjelleren med den gode pint Guinness og en lang rekke annen fatøl, en litt lenger rekke brennevin og en enda lenger rekke dårlig musikk, kjøkken til gjesters bruk samt gratis frokost mellom åtte og ti, noe som er så tidlig at det er heller et fint konsept, som man aldri rekker, da frokost klokken åtte er en dårlig kombinasjon med åpen bar til klokken to de sene timer. Vi betalte circa 150 kroner natten for å sove i et 8 dorm rom, et rom med køyesenger som deles med andre hippier, med do og dusj i gangen. Selvfølgelig var det muligheter for enkeltrom med dobbeltseng og andre luksuriøse greier, men da må man punge ut. Det hele handler om at man får hva man betaler for. Til tross for at Kings Cross tilsynelatende er en shitty place, med prostitusjon, heroin og skumle kriminelle, var det midt i blinken for oss. Hurra for det. Føler meg ferdig med Kings Cross-PR nå.

Kort fortalt, da en blogg ikke burde bli for lang, knusktørr og kjedelig, kan jeg nevne noen høydepunkter i tilnærmet postkort-stil. Vi dro til Madame Tussaud og lot oss bli fascinert av virkelighetstro voksdukker, høydepunktet denne sesongen må ha vært The King of Pop, MJ, med B. Obama på en lusen andreplass. Horror i kjelleren fikk meg til å skrike av skvett og skrekk, for deretter å hånlig le av meg selv da jeg fant ut at det var 12 års grense der.
Vi har spasert fra Piccadilly til Westminster og tittet på Big Ben og London Eye. Ikke noe å si om det. Romantisk da. Huhuu. :)
Vært på Royal Festival Hall og bedrevet kulturelle lyttelser, altså konsert med Marianne Faithfull. Oh my god. For en dame!
Vært på Hard Rock Cafe og berørt gitaren til Keith Richards. Du skulle sett hvordan det gikk strømninger gjennom armen til Christian. Sto der med et vilt, flakkende blikk i øyet, alt av fuktighet fordampet ut av ørene, knærne begynte å svikte, fingrene svettet store dråper..måtte bare gå fort ned trappene som førte til baren i kjelleren, der en øl måtte i hurtig tempe slukes for å kunne fordøye den intense følelsen. Med denne opplevelsen i bakhuet var vi ivrig på å finne Bill Wymans restaurant- Sticky Fingers- for å se på verdens største Stones-samling samt spise noe som ryktes å være verdens beste hamburger. Det var ihvertfall en burger å spise der og en haug gullplater samt gitarer på veggene.

Etter at London hadde gjort nok inntrykk til å si at "ja, nå har vi sett London på fem dager", prøvde vi å finne billig fly/tog/buss/båt,- whatever, for å dra videre. Hadde litt lyst til å reise til vestlandet for å dra på Malakoff festival, men det fant vi fort ut at ble ganske usannsynlig da fly var svinedyrt og båt nesten enda dyrere. Vi kjøpte oss rett og slett interrailbilletter, noe som førte oss til andre land i Europa som ikke var som planlagt. Da togturen begynte hadde vi utsikter om å se romansike Paris på to timer. Om vi bare hadde kommet oss av toget på riktig stasjon slik at vi fikk byttet tog i Lille Europe, Belgia mener jeg å tro.
Nei, vi sto i baren på toget og tittet ut på landskapet som suste forbi, småpratet litt, kysset litt, lo og drakk...det var så koselig at vi ikke kom oss av toget- før i Brussel. Da ble det ingen visitt innom Paris. Men da så det ut til at vi kunne dra til Amsterdam. Christian-coffeeshop-amsterdam..suusogduus, kjeempegøy ikke sant. Men det gikk heller ikke da vi valgte ruten Brussel-Köln-Hamburg-København (der vi bodde i fire netter)-videre til diverse kjedelige togstasjoner i Sverige-Oslo (der vi også var i to-tre netter) også Trondheim.

København var og vil alltid være et artig sted å være. Sitte i hagen på hostellet og nyte billig rødvin og ostepop, spise dansk pølse etter en litt fuktig natt, gå rundt på Nørrebro og drømme om å flytte dit, se på prostituerte og gangstere på Vesterbros Istedgade, møte norske alkiser på nærpuben, drikke taffelakvavitt, dra på tivoliet midt i sentrum og ta alle karusellene til man nesten spyr, kjøpe øl på kiosken midt på natten, ja....Køben er herlig. Det ER deilig å være norsk- i Danmark.

Hele utenlandsturen endte opp i Oslo, der vi brukte et par dager på å ligge på sofaen, spise pappas sushi, se på fire-fem filmer etter hverandre, sovesovesove og ta et par turer på byn.

Dette var årets ferie. Tror, mener og håper det blir interrail neste år også. Ingenting å klage på, ingenting å angre på. Jippi!

ps. Har desverre ingen bilder enda, da jeg må gå til anskaffelse av nytt batteri. Noen klarte å være så kjip å stjele batteriet til kameraet. Batteriet altså. Jeez.