Et selskap

Hva med den hyklerskerien,- om man kan si det slik- eller den hyklerske oppstanden som om det er viktigere enn ens egen selvforståelse at ens eget selvkap betyr så mye for det påtatte selskapet at det i det hele tatt skal være like stort som Rolling Stones.
La ditt eget selskap bety like mye som andres. Uten å være uhyggelig. Et storslått selskapelig sammentreff er viktig. Men en selv er mer forståelig.

Et kjøkken i et kollektiv

Noen har spist leverpostei, og lagt fra seg en kniv med en passelig stor klump leverposteirester på. Da noen åpnet makrell-i-tomathermetikkboksen, som forøvrig er en vanskelig oppgave i seg selv, bare det å ikke søle rød tomatsaus,- sprutet det røde flekker på veggen. Noen som drikker kaffe og brukte kaffetrakteren, som synes å være heller sjeldent, glemte å ta en skikkelig farvel med kaffepulveret i trakteren og lot det mugne ekle grønne, hårete klumper da de fant ut at de små enogenhalvkoppers presskannene er bedre da det bare er å helle ut kaffepulveret i vasken... Og da slevfølgelig etterlater seg kopper med stivnet kaffe og store brune flekker på benken.
Jeg ser at noen har spist brød, og lagt igjen brødets avfall- heller kalt smuler- det på brødet som ingen andre enn fuglene spiser. Jeg ser desverre ingen fugler på kjøkkenet. Kun smulene. Og det ser ut som at smulene elsker å la seg formere, de flytter seg til gulv og bord. Som om de har bein. Eller vinger.
Pasta. Det ligger en haug med pasta i kummen. Så overkokt og bløt pasta at den en vakker dag lar seg sile ned i kummen og forsvinne så man slipper å tenke mer på det,- schlurp-der- borte for alltid.
Noen gar spist...aiaiai..vanskelig å si hva som har stivnet oppi den kjelen som står der, som har stått der og godgjort seg, som fårikål,- eller en suppe på hjemmelaget kraft. Den mystiske blandingen som nesten er uidentifiserbar da innholdet på mange måter har skilt seg, det tyngste nederst og det lette flytende og duppende på overflaten- ja den mystiske blandingen lar jeg stå, helt til noen kan forsikre meg om at det ikke er rotter og frosker som koker seg til en giftig heksemikstur.
Jeg ser håp. En klut som er brukt i et forsøk på å tørke kjøkkenbenken. Uheldigvis var det visstnok en rekke ting med forskjellige farger og konsistenser som lå der da kluten streifet benken, og uheldigvis var det svært vanskelig å skylle kluten i vann. Det er selvsagt mye lettere å legge kluten der de fant den for å ikke gjøre noen forandring. Fargene og konsistensen som har flyttet seg fra benk til klut har nå infisert kluten- så la oss heller bare kaste den pent og pyntelig i søpla. Hvis det ikke renner over av matrester og andre stinkende objekter fra søpla. Der de herlige søte bittesmå fluene formerer seg og skaper liv. Der det er liv er det håp, for å se det på den positive måte.

La påsken rive deg i håret!

Et lite referat fra årets påsketur til Oslo. Kan jo begynne med slutten, som er akkurat nå for øyeblikket. Sitter altså på en pilatesball, (ja hos a mor som synes sånt er sunt) foran den stasjonære maskinen og vugger..ruller......triller. Vi har hatt kongemiddag, det vil i dette huset bety sushi, med tilbehør. Tilbehør: øl, hvitvin, rødvin, sake. Desserten besto av noen nydelige kakestykker, bakt av den herlige fru. SmartClub. Tilbehør: kaffe, baileys. Såklart. Men altså dette har ingenting med påsken å gjøre. For det som faktisk er relevant for årets påskeopplevelse er 1-3 byturer. Det hele startet på torsdag, ikke lang tid etter ankomst, da jeg møtte mine gode gamle venner på....(jaa, måtte tenke litt der). Nei jeg starter på nytt. Det hele startet på torsdag på vorspiel hos en jente jeg aldri har møtt før, sammen med min søster. Så, blablabla, da endte kvelden på Mono, i godt selskap og en slump lunken Gin Tonic. Ellers en fantastisk kveld. Det jeg husker best var faktisk Emi, som sa "Miichi du henger jo så langt etter! Her! Ta en slurk. Ja en stoor slurk av min drink. Sånn ja......Åååå vi må jo ha fernet!! Jaa, jeg går i baren og kjøper fernet.......hey skåål, (løfter glasset, fører det smålig skrått mot den smilende munnen, heller i seg alle dråpene av denne mørke, sterke urtespriten, og smeller så glasset i bordet idet hun med den andre hånden tørker bort de små dråpene i munnviken som landet der da det lille glasset ikke ble ført i helt rett linje mot munnen)
Jo, hvor var jeg. Dag 2. Fredag. Langfredag. Det vil si i går. Hva gjorde jeg i går.. Startet dagen med lammelår og rødvin pent og pyntelig ved totiden. Deretter så skjedde det som helt sikkert ikke er overraskende for deg som leser. Bytur. Ja, begynte glatt på Gloria Flames med 28 kroner for øllet. Så ble rekka slik: Bobs, Internasjonalen, Paragrafen og tilbake til Gloria Flames. Vi diskuterte alt- kjærlighet, vennskap, kunst, historie, teite mannfolk, teite kvinnfolk, teite folk generelt, alkoholbruk og annet bruk, søte mennesker, stygge mennesker. Nei jeg trekker tilbake stygge mennesker. Alle mennesker er jo vakre. Det har jeg lært. Bra musikk og dårlig musikk..mat, ikke mat..ja jeg kan faktisk ikke skryte på meg at jeg husker at jeg har diskutert noe som lyder veldig sjokkerende og overraskende i den grad at det er poengfullt å referere til det her.
Steike, pilatesballen begynner å bli behagelig. Så, da har jeg kommet til slutten, det er altså i dag, påskeaften. Jeg kan ikke si at jeg føler påsken rive meg i håret, bortsett fra at alle har fri (nesten) og koser seg som best mulig. Jeg har sett på TV! Det er nytt i år. La meg, uten å utfylle det mer, skylde på samboer. Ja, tv. Tvtvtvtvtvtv. Det var den forbannede fantastiske herlige deilige store førtiåttertommers tven i huset som fikk meg til å ditche venner på bytur i kveld. Om det ikke er tven sin skyld så er det meg. Bare meg som begynner å bli litt sliten av denne festingen. Partyparty. Partypoop. That`s me!

Trykk på bilde og se noe fint

Typisk. Det innlegget jeg skrev sist var så leit å lese nå. De første dagene etter den dagen da hele verden raste sammen gikk jo forholdsvis ganske greit, hadde litt vondt i magen første uken, men jeg har jo ikke fått forklare her at alt er som gull og grønne enger nå. Det er altså viktig å forklare så ikke mine mange lesere går og er bekymret for meg.. jaja, jeg har en følger..En. 1. Det er bedre enn ingen. Klarte tilogmed å putte inn et meeeget fint bilde av Keith Richard. Du må altså trykke på bilde for å se det. Det var ikke meningen. Men gjør det. Det er fint.